Dette mener Nye Veier gikk galt i byggingen av E6

Motorveien som skal gå mellom Ranheim og Værnes har vært prega av forsinkelser og enorme kostnadsoverskridelser.

I dag la Nye Veier frem sin egen evaluering av prosjektet.

Veien skulle stått ferdig i år, men fortsatt gjenstår det flere år med bygging.

I tillegg vil den bli rundt 3 milliarder kroner dyrere enn planlagt.

– Beklager på det sterkeste

– Prosjektet har ikke levert som forventet. Forsinkelser og uforutsigbarhet har skapt frustrasjon for trafikanter, naboer og berørte kommuner. Vi beklager på det sterkeste, og tar fullt ansvar for feilene som har skjedd, uttaler administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier i en pressemelding i forbindelse med rapporten.

Det var den spanske entreprenøren Acciona som skulle bygge motorveien på vegne av Nye Veier.

Men i 2023 valgte de to selskapene å bryte avtalen uten at det ble oppgitt noen spesiell grunn til det.

Enden på visa ble at Nye Veier måtte betale spanjolene 400 millioner for å få avslutta samarbeidet.

Som følge av dette stoppa veibygginga helt opp i lang tid. Samtidig kjørte rundt 20.000 biler daglig forbi på midlertidige veiløsninger og stampa i kø.

I 2024 fikk Hæhre Entreprenør jobben med å ta over prosjektet. Dermed er det igjen framdrift i bygginga.

Flere forbedringspunkter

Nå har Nye Veier evaluert prosjektet og kommet fram til at det ble gjort flere tabber fram til 2024.

• Kontraktstrategi og prisstrategi: Maksprisen som Nye Veier var villig til å betale for satt for lavt og det var ikke gode nok systemer for å håndtere risikoen i dette.
• Organisatoriske utfordringer: Nye Veier jobba veldig med å kutte kostnader og ønska å gjøre prosjektet 20 prosent billigere enn Statens vegvesen sine beregninger. Dette premisset ble oppheva i 2021.
• Manglende risikoanalyser: Det var ikke gjort gode nok risikoanalyser av flere viktige valg som måtte gjøres. Et eksempel var at det var uklare risikofordelinger i gjennomføringsavtalen med Acciona.
• Interne faktorer: Konkurransen mellom utbyggingsområdene og liten tillit mellom sentralledd og utbyggingsområdet svekka styringen og kontrollen av prosjektet. Mangelfull involvering og utredninger bidro til forsinka beslutninger.

Vil gjøre ting annerledes

Som følge av alt dette trekker Nye Veier fram flere ting de nå vil gjøre annerledes framover.

Dersom det skal settes en lav makspris på et prosjekt, så avhenger det av gode vurderinger av kostnadene i forkant.

Å involvere entreprenørene tidlig i prosjektet kan gi mer kostnadseffektive løsninger. Samtidig er det ikke alltid like lurt. Det gjelder spesielt når reguleringsprosessene tar lang tid.

Ambisjonen om å kutte kostnadene med 20 prosent førte til at overskridelser og viktige overskridelser ble underkommunisert oppover. Nye Veier har erkjent at de må ha mer realistiske beregninger av hva ting koster.

Nye Veier erkjenner også at det må være større tillit mellom ulike aktører for at prosjektet skal gå godt. Det er derfor satt i gang tiltak for å forbedre samhandlingen og kulturen innad i selskapet.

Det innebærer også endringer i ledelsen og organiseringen av selskapet.

Flere ønsker uavhengig gransking

Foreløpig er det kun Nye Veier som har granska seg selv etter overskridelsene.

Men både SV og MDG har sagt at de ønsker en uavhengig gransking av utbygginga.

– Den er et monument over sløseri fra den ene enden til den andre. Det har bare gått fra feil til feil til feil, sier førstekandidat i Sør-Trøndelag, Jonas Ali Ghanizadeh, for Miljøpartiet de Grønne.

Han mener man ikke kan se denne typen overskridelser uten at noen uavhengige ser på hva som gikk galt.

– Hvordan man bare har valgt å ha så dårlig prosjektstyring, så dårlig kontroll og så lite respekt for fellesskapets penger, det skjønner jeg ikke, sier Ghanizadeh.

Samferdselsdepartementet har så langt ikke sagt at de ønsker en ekstern gransking. Men det er enig i at prosjektet har vært «prega av alvorlige utfordringer» siden oppstarten.

– Det er helt avgjørende at store offentlige samferdselsprosjekter gjennomføres med god styring, åpenhet og ansvarlighet, skriver pressevakt Kristoffer Rød-Lindberg i departementet.

Evalueringsrapporten som i dag ble gjort kjent vil danne grunnlag for hva som skjer videre, opplyser departementet.