Dette kan du ikke bagatellisere, Lindø!

DEBATT: Leif Tore Lindø er i ferd med å bagatellisere det som er et stort, og reelt problem for en stor gruppe, som jeg dessverre er en del av – folk med funksjonsnedsettelser.

En elsparkesykkel som er til hinder for oss rullestolbrukere, er en for mye. Foto: Magnus Kolstad

Kommentatoren mener vi må ta oss en pære, vi som utsetter oss for ubehag, problemer eller har meninger om elsparkesykler.

Lindø nevnte for så vidt også oss med hjul i stedet for bein, men mellom linjene leste jeg at det problemet er så lite at det måtte vi bare leva med. Vel, han nevnte også eldre, blinde, gravide – men Lindø, da snakker vi ikke om en liten, men en betydelig gruppe.

En elsparkesykkel som er til hinder for oss rullestolbrukere, er en for mye! Det å trille et godt stykke på fortauet, for så å bli hindret av en henslengt sparkesykkel, er grådig frustrerende. Da må jeg langt tilbake for å finne en nedgang fra fortauskanten, og trille farefullt i veien forbi sparkesykkelen, for så å lete etter en ny mulighet til å komme opp på fortauet igjen. Da nytter det ikke å ta seg en pære.

Forsøpling og hinder

Det å ha hatt en lang og vond dag på sykehuset, og bare komme seg fortest mulig hjem, men ikke engang komma inn i bilen da sparkesykkelen ligger og sperrer for døren, gjør en både sint og oppgitt. Da hjelper det heller ikke med pære. Jo, det er faktisk sant. Parkerer man på nedsiden av sykehuset, risikerer man slike hindringer. En gang er en gang for mye ...!

At kommentatoren nærmest bagatelliserer dette, for å stå for hans egen mening, men generelt har Aftenbladet vært et dårlig talerør for oss som har nedsatt funksjon, de som er eldre – både med- og uten rullator, de som er blinde – når det gjelder byplanlegging.

Stavanger er en utfordrende by, men det er jo også det som gjør den så flott. Men Stavanger blir mindre og mindre tilgjengelig i sentrum for oss med nedsatt funksjon, og aldri kan jeg huske at Aftenbladet noen gang har nevnt oss som er helt avhengig av å komme oss nær sentrum i bil, noe som også enkelte kommentarer i avisa som oftest glemmer. Så det blir poeng til Lindø, for i det hele tatt vite at vi finnes, og det er mange av oss ...

Tilbake til denne signalgrønne og rosa visuelle forsøplingen som ligger og flyter over store deler av sentrum. Lindø må ha tatt mer enn ei pera, hvis han seriøst mener at dette er så lite at det må vi bare tåle. For det er en forsøpling, så ærlig må vi være, – når det gjelder alle sparkesykler som ligger strødd over store deler av byen.

En farlig rakett

Jeg gir Lindø rett i at det er ikke sparkesykkelen i seg selv som er problemet, det er brukerne. Og da kommer neste fryktinngytende skrekk – uvettig kjøring på fortau, ofte i altfor stor fart i forhold til gående og folk i rullestoler, ofte med nesen nede i mobilen eller andre ting som tar bort oppmerksomheten, og tidvis også to personer som snakker med hverandre, mens ferden går i høyt tempo i slalåm mellom andre brukere av fortauet. Det er en skrekk, og det gjør meg så redd at jeg ofte ikke vil dra inn til byen. Jeg har hatt konkrete episoder som har vært veldig nært sammenstøt, og jeg trenger ikke flere skader på min allerede skadeskutte kropp.

Så vennligst ikke bagatelliser dette, det er lite voksent. For en hindring, er en for mye. For en ulykke, er en for mye.

Husk på alle alvorlige ulykker som har vært de siste årene, med den aller verste utgang, nemlig død. Folk er visst fritatt både fornuft og lovregulering på denne raketten. Hvorfor er det intet krav om opplæring, og annen trafikal regulering? I den farten disse rakettene fyker forbi på et travelt fortau, er de jo en fare både for dem som har beina planta på redskapen, eller de som måtte stå i veien.