Noen vil synes at denne boka er den vakreste i verden. Noen liker våte ull­sokker også

BOK: Noen vil synes at denne boka er den vakreste i verden. Noen liker våte ullsokker også.

Yeon Somins keramikk er antakelig vakrest på originalspråket. Foto: Han Sehee/Kagge Forlag

Yeon Somin. Keramikk for nybegynnere. Roman. 248 sider. Oversatt av Ingrid Greaker Myhren. Kagge Forlag.

Jungmin har snublet inn i trettiårene, sagt opp stressejobben og funnet en leilighet i nesten-gokk der hun deprimerer innestengt i trekvart år. Livet skulle jo ikke bli sånn. Men én dag kryper troglodytten ut av hulen og tilfeldig inn i et keramikkverksted, egentlig på leit etter en kafé. Der finner hun eieren Johee og elevene hennes, og en ny hobby som skal endre alt.

Egentlig skjer det nesten ingenting i denne boka, og i hvert fall ingenting overraskende. Den er en behagelig duving på luftmadrass nedover en saktegående, uskyldig elv. Så klart finner Jungmin vennskap, så klart finner hun kjærlighet, så klart er han opptatt, men håpet finnes. Symbolikken er nesten overtydelig. En klatt leire kan bli noe vakkert, går det galt når du former den får du bare begynne på nytt, noen ganger går det feil i brenningen, men da får du slenge skårene i søpla og prøve igjen, det uperfekte er ofte vakrest. Livet, vet du. Livet er som keramikk.

Boka kunne vært livsendrende også, men det blir den ikke for meg. Dette er ikke nødvendigvis den dels selvbiografiske forfatterens feil. Her er mer form enn innhold, men noen keramikkgjenstander er også først og fremst laget for å være utsøkte, ikke for å være praktiske, så det er helt i orden. I deler av boka kan du nyte ordrislingen. Men bare i deler.

Nå snakker jeg omtrent like mye koreansk som jeg snakker swahili (rundt ti ord, og alle har med mat, underliv eller bannskap å gjøre), så det følgende vet jeg egentlig ingenting om. Men jeg vil tro at denne boka er atskillig mer fortryllende i originalform. For noe har nok skjedd på veien fra koreansk til norsk, kanskje via et tredje språk.

Hør bare: Blåst av banen, kjærlighet ved første blikk, tiden raste av gårde, stillheten senket seg, tankene begynte å kverne, forsvunnet som dugg for sola, jobbet i sneglefart og så ørene flagret. Den norske versjonen er full av sånne våte ullsokker. Og alle vet at om du har våte ullsokker på tur, spiller det nesten ingen rolle om havet var aldri så skimrande og småsporven gjeng i tunet. Det er antakelig de våte ullsokkene du husker best. Noen, en redaktør, burde skiftet disse sokkene.