Dette forsøker europeerne å få til hos Trump

Når president Zelenskyj og europeiske ledere i dag møter Trump i Det hvite hus, står partene langt fra hverandre i synet på hva som kan være den riktige måten å avslutte krigen på.

Hadde Ukraina vært medlem i Nato, hadde de andre medlemslandene vært forpliktet til å sende soldater til fronten i det Putin gikk til angrep mot landet.

Ukraina har lenge ønsket seg et medlemskap i Nato. Zelenskyjs ønske om å bringe landet nærmere EU og Nato er noen av grunnene til at Russland har gått til krig mot Ukraina. Tre og et halvt år etter fullskalainvasjonen ønsker den ukrainske presidenten fortsatt å få landet inn i Nato. Donald Trump deler Putins krav om at Ukraina ikke kan bli Nato-medlem.

I mars i år lanserte Giorgia Meloni et forslag som kan gi Ukraina sikkerhetsgarantier uten at landet blir fullverdig medlem av forsvarsalliansen. Hun fortalte da at hun foreslår Nato-aktige sikkerhetsgarantier. Ukraina ville da vært omfattet av den viktige artikkel 5 i Nato-pakten:

Den slår fast et væpnet angrep mot én eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot dem alle.

Macron: Putin ønsker ikke fred

Forslaget lansert av den italienske statsministeren i vår ble drøftet da Putin møtte Trump i Alaska sist fredag. Trump orienterte Zelenskyj og en håndfull europeiske ledere om samtalene. Ifølge Meloni var Trump villig til å stille opp med slike sikkerhetsgarantier.

Dette ble også bekreftet av den amerikanske spesialutsendingen Steve Witkoff. I et intervju med TV-kanalen CNN fortalte han at USA er forberedt på å gi samme type sikkerhet som dekkes av artikkel 5, men ikke gjennom Nato.

Det er fortsatt uklart hva slike sikkerhetsgarantier faktisk vil inneholde. Den franske presidenten, som har vært en tydelig støttespiller for ukrainerne, sa på søndag at en «teoretisk artikkel ikke er nok. Innholdet er viktig».

Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War har gått gjennom kravene Russland ga USA i 2022 for en mulig fredsavtale. Ett av kravene er at Nato ikke skal ha utstasjonert soldater og våpen i Russlands strategiske område. Ifølge tenketanken, så er sikkerhetsgarantiene som ble diskutert mellom Putin og Trump lite fordelaktige for Ukraina.

Den franske presidentens respons på fredagens samtaler i Alaska var at Putin ikke ønsker fred, men at Ukraina overgir seg. Macron hevdet at ukrainsk sikkerhet først og fremst avhenger av et sterkt militære.

Storbritannia og Koalisjon av de villige

Etter at Trump tiltrådte, oppstod det tvil om den amerikanske støtten til Ukraina. Dette førte til at europeere begynte å organisere militær støtte til Ukraina på en ny måte, under paraplyen «Koalisjonen av de villige».

Koalisjonen er initiert av Frankrike og Storbritannia. I tillegg til de fleste europeiske landene er også Canada og Australia med. Den jobber for en diplomatisk avslutning på krigen. Samtidig bidrar den med militær og økonomisk støtte til Ukraina.

Koalisjonen snakket med Zelenskyj rett før han satte seg på flyet til USA.

Storbritannias statsminister Starmer har forsikret at koalisjonen vil bidra med sikkerhetsstyrker i Ukraina når en fredsavtale med Russland er på plass. Til nå har bare Storbritannia og Frankrike forpliktet seg til å sende egne soldater til Ukraina.

Polen og flere av landene, som i fortiden tilhørte Sovjets interesseområde, har allerede sagt at de ikke kommer til å sende soldater til Ukraina. De frykter at dette kan føre til nye konflikter med Russland.

Merz ønsker å lede

Etter at president Trump har kommet med flere uttalelser som reiser tvil om USAs støtte til Ukraina så har flere europeiske ledere ønsket å overta lederrollen blant ukrainavennene. I tillegg til de franske og britiske statslederne har den nye tyske kansleren også kommet på banen. Friedrich Merz har kommet med flere sterke støtteerklæringer til Zelenskyj.

Han har også lovet å bygge tyske våpen i Ukraina og sende våpen til landet. Sist uke inviterte han Zelenskyj til Berlin. Sammen ringte de Trump i forkant av møtet i Alaska. Ifølge den tyske utenriksministeren ønsker Merz å ta en lederrolle i forhandlingene om fred.

Golfspilleren Stubb og de nordisk-baltiske landene

I dag møter Zelenskyj Trump i Det hvite hus. Dit kommer også statslederne fra Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyskland. Hensikten er å støtte Ukraina og vise Trump at europeiske tungvektere står sammen. I tillegg til lederen for Nato og EU kommer også Finlands president Alexander Stubb.

Finnen skal representere de nordisk-baltiske landene. Stubb er også kjent for å ha en spesielt god tone med Trump. Det overrasket mange finner da statsoverhodet deres tilbragte sju timer på presidentens golfanlegg i Florida. Trump skrøt av Finland og har i ettertid hatt en god tone med den finske presidenten.

Før Stubb reiste til USA diskuterte han strategi med de nordiske og baltiske partnerlandene. Landene kom frem til en felles uttalelse om at Putin ikke kan stoles på, og at det er Russlands ansvar å stoppe krigen.

Ifølge vår egen statsminister, som var med på helgens samtaler, er amerikanske sikkerhetsgarantier og fortsatt militær støtte til Ukraina viktig.

«Stor dag i Det hvite hus»

Det har foregått en voldsom møteaktivitet sist uke. President Zelenskyj har vært Europa rundt og snakket med både europeiske støttespillere og med president Trump. Den amerikanske presidenten har hatt telefonsamtaler med europeerne både før og etter møtet med Putin i Alaska. Både den amerikanske spesialutsendingen og Italias statsminister sier at sikkerhetsgarantiene var på bordet i Alaska. I hvilken form, vet vi ikke.

Tonen mellom Trump og Putin har fått mange europeere til å frykte at Trump vil etterkomme Russlands krav. Natt til mandag skrev Trump at Zelenskyj kan avslutte krigen «hvis han vil». Han gjentok også at Ukraina ikke skal inn i Nato.

I dag får presidenten besøk av en mektig gjeng som legger skylden for krigen på noen andre, nemlig Putin.

På Truth Social skrev han at han ser frem til å møte dem.

«Stor dag i Det hvite hus. Har aldri hatt så mange europeiske ledere på en gang», skrev Trump.

Det ligger ikke an til et lett møte i Washington i dag. Samtalene kan skjære seg igjen fordi europeernes ønsker og krav er langt unna det Trump vil, som er en rask avtale som innebærer at Ukraina må avgi territorium.

Hva tenker Zelenskyj

Sist Zelenskyj var på besøk i det ovale kontor ble han skjelt ut av Trump og avkrevd en takk av visepresident J.D Vance. I dag har han med seg mektige venner og støttespillere.

Også den ukrainske presidenten er positiv til amerikanske sikkerhetsgarantier. Han kalte forslaget han fikk høre om fra Trump for historisk.

Historisk sett har ikke ukrainerne gode erfaringer med utydelige sikkerhetsgarantier. I 1994 kvittet Ukraina seg med sine atomvåpen mot løfter om sikkerhetsgarantier.

President Clinton, Jeltsin og Kravtsjuk tok hverandre i hånden og smilte til kameraene i Budapest. De lovet å respektere Ukrainas suverenitet hvis landet rustet ned.

Dette er kanskje noe Zelenskyj har i bakhodet før han godtar en fremtidig avtale laget av de samme stormaktene.