Dette forandrer alt

Midtøsten beskriver ofte som et kruttønne. Nå brenner det i Gaza, på Vestbredden og ved grensen mellom Israel og Palestina. Og nå sist, i Beirut.

Da Hizbollahs personsøkere og walkietalkies denne uken gikk i luften var det et forvarsel om at hele regionen snart kan eksplodere i vold.

Erkefiendene Israel og Iran har hovedrollene i et skjebnedrama der handlingen peker mot en dramatisk siste akt.

Hizbollah er den sterkeste lenken i Irans såkalte motstandsakse i Midtøsten.

Dette er væpnede militser som kjemper mot Israel og vestlig innflytelse. De er finansiert og væpnet av det iranske regimet. Hizbollah kan påføre Israel langt større skade enn noe Hamas er i stand til.

Hizbollah med et stort arsenal, inkludert avanserte missiler som kan nå israelske storbyene.

Kommentator Amos Harel i den israelske avisen Haaretz skriver at til tross for truslene fra begge sider vet både Jerusalem og Beirut at en fullskalakrig vil koste dem dyrt.

«Sivil infrastruktur og byområder kan forvente store skader. Ødeleggelsene og drapene vil bli på et nivå og med en intensitet som ingen av de to landene tidligere har erfart»

Likevel handler partnene som om den store krigen er uunngåelig, at det som til nå har vært begrensede kamphandlinger er gått over i en ny og farligere fase.

Kampene på den israelsk-libanesiske grensen har pågått i snart ett år.

Da Israel gikk til krig i Gaza, i etterkant av terrorangrepene på israelsk jord 7. oktober, valgte Hizbollah å delta i kampen på Hamas´side.

RABIH DAHER / AFP / NTB

Nesten daglig har Hizbollah og Israel angrepet hverandre med missiler og droner i grenseområdene.

Over 150 000 sivile er blitt evakuert på begge sider av grensen.

Krigen i nord har hatt lav intensitet, men hendelsene den siste uken forandrer på alt.

De dødelige angrepene på Hizbollahs kommunikasjonsutstyr var første akt. Deretter fulgte israelske luftangrep mot omlag 100 mål i det sørlige Libanon, som angivelig var Hizbollahs våpenlagre og baser. Fredag svarte Hizbollah med å skyte raketter mot israelske militære mål.

Da Hizbollahs leder Hassan Nasrallah talte torsdag ettermiddag fløy israelske jagerfly lavt over Beirut. Som en høylytt påminnelse om hva Israel er i stand til.

Fredag ettermiddag angrep Israel mål like sør for hovedstaden. En høyt rangert militær leder i Hizbollah skal ha vært blant de drepte.

Nasrallah kalte angrepet via personsøkerne for en krigserklæring og sa at Israel hadde krysset alle røde linjer. Han lovet gjengjeldelse, dog uten å oppgi sted, tid eller metode.

Hizbollah, i samråd med Iran, må bestemme seg for om de velger en begrenset hevnaksjon eller et massivt angrep. Det siste vil utvilsomt bety full krig.

Foto: WAEL HAMZEH / EPA / NTB

Israels krigføring i Gaza er ikke over, men både den politiske og militære ledelsen i landet har flyttet oppmerksomheten til grensen mot Libanon i nord. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lovet at 70 000 evakuerte skal få komme hjem til sine landsbyer nær grensen. Israels forsvarsminister Yoav Gallant sier at den eneste måten for å oppnå dette er med militære midler.

Israel gjør det tydelig at en ny fase i krigen er i gang.

Israel har hverken bekrefter eller avkrefter skjulte operasjoner mot fiendtlige mål i Iran, Libanon eller Syria.

Det har i mange år pågått en skyggekrig mellom Israel og Iran, utført av stedfortredere og agenter.

Ved å støtte væpnede militsgrupper i Jemen, Libanon, Irak, Syria og Gaza fyrer Iran opp under regionens konflikter.

Disse gruppene handler ofte på vegne av Iran, og iblant på egen hånd. Iran foretrekker å opprettholde presset mot Israel ved hjelp av stedfortredere som Hizbollah, uten at de selv kommer direkte i skuddlinjen.

I april var skyggekrigen over. Israel og Iran sto på randen av full krig. Etter at to iranske generaler ble drept i et missilangrep på det iranske konsulatet i Damaskus i Syria lovet Teheran hevn over Israel.

Iran sendte flere hundre droner og missiler mot Israel. Nesten uten unntak ble de skutt ned uten å gjøre skade.

Den gang tok Israel og Iran et skritt tilbake fra avgrunnen.

Det var ydmykende for Iran at Hamas' politiske leder Ismail Haniyeh ble drept i en bombeeksplosjon i en offisiell gjestebolig i Teheran i sommer. Regimet klarte ikke å ivareta sikkerheten til en prominent gjest og alliert som hadde kommet til den iranske hovedstaden for å delta i innsettelsen av en ny president, Masoud Pezeshkian.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

Iran pekte på Israel og lovet en passende hevn. Dagen før hadde Hizbollahs militære leder Fuad Shukr blitt drept i et israelsk angrep i Beirut. Også Hizbollah lovet gjengjeldelse.

Hevnen etter disse tidligere drapene er ikke blitt utmålt eller utført.

De dødelige angrepene mot Hizbollah-medlemmers kommunikasjonssystemer er en enda større provokasjon. Det er en ydmykelse som sprer frykt og usikkerhet hos Irans allierte.

Iran ønsker å reagere på det de oppfatter som israelske provokasjoner, men uten å gå så langt at USA blir direkte involvert i krigen. USA har også gjort det klart at de ønsker å unngå en eskalering. To fiender har en felles interesse. Denne fellesnevneren er kanskje det eneste som kan forhindre en større krig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.