Dette er regjeringens rusreform. Men politiets virkemidler blir ikke klare før neste år.

Fredag la regjeringen frem planene for en rusreform. Det skal iverksettes nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.

Helseminister Jan Christian Vestre og justisminister Emilie Mehl. Foto: Thomas Fure / NTB

Arbeidet med en rusreform har skapt hodebry for de to partiene i regjering. Den er blitt utsatt i flere omganger.

Fredag formiddag sto helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sammen og la frem hva de er kommet frem til.

– Vi kommer i dag til å legge frem en helt ny politikk for forebygging og behandling, innledet Vestre.

– Regjeringen vil gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, legger han til.

Over helgen vil Vestre snakke med aktuelle organisasjoner.

Reformen vil bli lagt frem i to deler. Stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag, utgjør del 1 og omfatter blant annet innsats rettet mot alkoholbruk, bruk av avhengighetsskapende legemidler og bruk av ulovlige rusmidler og dopingmidler.

Del 2 kommer i form av en lovproposisjon som vil bli lagt frem før påske.

Vestre tok også selvkritikk for at det ikke er gjort godt nok for rusavhengige de siste tiårene. Han tok også opp det at mange personer med rusmiddelbruk opplever stigmatisering og diskriminering. Det skal det bli slutt på.

– Personer med rusmiddelproblemer skal være trygge på å få behandling og verdig oppfølging for psykiske utfordringer og somatiske sykdommer på samme måte som alle andre, sier Vestre.

Fortsatt forbudt å bruke narkotika

Det skal fortsatt være forbudt å bruke narkotika, også små mengder.

Rusavhengige skal imidlertid først og fremst møtes med hjelp, ikke straff.

– Samtidig er effektiv håndheving av forbudet også et viktig forebyggende tiltak, særlig for å hindre at ungdom utvikler uheldige holdninger til og begynner med narkotika. Narkotika er og skal være forbudt i Norge så lenge denne regjeringen styrer, sier justisminister Emilie Enger Mehl.

Regjeringen vil foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk neste år.

– Vi vil også klargjøre politiets handlingsrom og på den måten redusere usikkerheten for førstelinjen hos politiet, bidra til mer forutsigbarhet og ivareta viktige rettssikkerhetsprinsipper som forholdsmessighet og at det alltid skal velges mildeste middel for å oppnå formålet. Dette kommer vi tilbake til i lovproposisjonen som er del 2 av reformen, sier Mehl.

Reformen som strandet

Erna Solbergs regjering la frem et forslag til rusreform i 2021. Det var kontroversielt. Der gikk de blant annet inn for å avkriminalisere små doser av narkotika til eget bruk.

Reformen fikk imidlertid aldri flertall på Stortinget. Den ble derfor ikke vedtatt.

Arbeiderpartiet lovte da at de skulle komme med en egen rusreform.

Den skulle ikke gå inn for avkriminalisering, men den skulle være bedre enn den forrige regjeringens forslag, ifølge Ingvild Kjerkol.

Den har imidlertid latt vente på seg. Årsaken er at Ap og Sp har slitt med å bli enige.

Omstridte virkemidler

Rundt debatten om rusreform i 2021, kom riksadvokaten med et såkalt rundskriv. Det presiserte hvilke virkemidler politiet hadde lov til å bruke for å avdekke bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

Det å ta urinprøver og ransaking av mobiltelefon vil normalt ikke være lov for å avklare rene brukersaker, slo riksadvokaten fast.

Dette var i strid med hvordan store deler av politiet hadde tolket reglene.

I etterkant ble det fra politihold hevdet at det var stor usikkerhet om hvilke virkemidler de hadde lov til å bruke.

Flere har hevdet at narkotikabruk i realiteten er avkriminalisert.

Blant dem er Senterpartiet, og for dem har det vært et viktig poeng å gi politiet tilbake virkemidler.

Kritikere har svart at dette er virkemidler politiet egentlig aldri har hatt.