Dette er Putins dilemma

Denne uken er det ett år siden president Vladimir Putin gikk på scenen i Kursk-regionen for å markere 80-årsjubileet for et av Den røde armés stolteste øyeblikk i andre verdenskrig.

Han omtalte den avgjørende seieren i slaget ved Kursk som «et av vårt folks store bragder», til et begeistret publikum. 

Ett år etter er Kursk igjen i nyhetene – men denne gang er bakteppet veldig annerledes.

Den 6. august gjennomførte ukrainske styrker et lynangrep inn i regionen, tok landsbyer, hundrevis av soldater som krigsfanger og titusener av sivile er tvunget til å evakuere hjemmene sine. 

Russland ble tatt på sengen av offensiven. 

Etter tre uker er det få tegn til at de ukrainske soldatene blir presset tilbake. 

Kritikken ulmer

Putin og Kreml gjør alt de kan for at russere skal holde krigen på mental avstand. Men ettersom tiden går, kan det bli vanskelig for Kreml å ignorere de mange konsekvensene av krigen. 

Til tross for løfter om at vernepliktige ikke skulle sendes til fronten, blir de sendt til kamp i Kursk-regionen. 

Uro og fortvilelse brer seg blant russiske mødre til vernepliktige som trodde sønnene deres var trygge. 

– Det myndighetene er redde for nå er at de kan bli nødt til å erklære en fullskala mobilisering. Dette er ikke noe de ønsker, for det vil vekke sterke reaksjoner i samfunnet, sier Russland-ekspert, Inna Sangadzhieva, i Den Norske Helsingforskomité til TV 2.

– Hvis de erklærer krig kan de etter russiske regler bruke vernepliktige i kamp.

Sangadzhieva minner om at det var svært upopulært i russisk opinion da det ble mobilisert i september 2022.

RUSSLAND: Vrakrester fra en ukrainsk missil inn i Russland traff boligblokken ifølge lokale russiske myndigheter. Foto: Kommersant Photo/Anatoliy Zhdanov via Reuters / NTB

– Det er et stort sprik mellom regler rundt bruk av vernepliktige og praksis, sier Sangadzhieva. 

Etter russiske regler skal ikke vernepliktige brukes i noen militære operasjoner, uten minst fire måneder med trening og med mindre de har fått opplæring og særskilt militær kompetanse.

– Ingen vei tilbake

Sangadzhieva forklarer at vernepliktige både blir tvunget, lokket og presset til å signere kontrakter. Ofte blir de også løyet til og forklart at de kun skal ha kjøkkentjeneste, eller kjøre bil.

– Problemet er at med en gang man har signert en kontrakt med forsvaret, er det ingen vei tilbake, sier Sangadzhieva.

– Har ikke noe valg

Russland har betydelige tap ved fronten i Ukraina. Det betyr at man må rekruttere mange tusen soldater for å være på offensiven.

– Putin har egentlig ikke noe valg. Militære eksperter sier at han enten er nødt til å erklære mobilisering eller flytte soldater fra de okkuperte områder i Ukraina. Da blir vernepliktige en del av hele sjakkbrettet. 

– De lokkes til tjeneste og tvangsflyttes, og det brukes både fysisk makt, penger og propaganda for å få det til, sier Russland-eksperten.

– Nå er det en ekstraordinær situasjon. Myndighetene later som de har kontroll, og dermed gir de inntrykk av at det som skjer der ikke er så alvorlig. Men 121.000 mennesker er evakuert, sier hun. 

Ingen i propagandaapparatet kaller det for det det er: Det største angrepet på Russland siden andre verdenskrig. 

Rokker ved makten

I sine 24 år ved makten har Putin fremstilt seg selv som den eneste personen som kan garantere Russlands sikkerhet og stabilitet.

Mange mener at dette bildet er i ferd med å erodere. Og det er ikke bare invasjonen av Kursk som er årsaken til det:

• Russiske byer har vært utsatt for droneangrep og beskytning fra Kyivs styrker. 
• Leiesoldatsjefen Jevgenij Prigozjin startet et kortvarig men heftig opprør i fjor for å prøve å avsette Russlands militære ledere. 
• Bevæpnede menn stormet en konsertsal i Moskva og drepte 145 personer i mars.

Selv om propagandaapparatet i Russland formidler sterk støtte for Putin, er det vanskelig å vurdere posisjonen hans hos støttespillerne hans.

– Sterk propaganda

Meningsmålinger er det vanskelig å tro på. Mange svarer ut fra lojalitet eller press, men stilles det spørsmål om de vil at egne barn skal reise i krigen svarer en stor majoritet «nei». 

– Ingen vil at sine egne barn skal reise til krigen. Man ønsker ikke høre om krigen, eller ha den nær seg selv. Fremdeles er krigen fjernt fra de store byene i Russland, sier Sangadzhieva. 

– Det er veldig sterk propaganda. Russere flest er veldig slitne av det, sier eksperten som selv har røtter i den russiske republikken Kalmykia.

Jo lenger den ukrainske offensiven fortsetter, desto flere militære og politiske utfordringer presenterer den for Putin.

– Putins makt er basert på tre stolper: 1. Vold og militærmakt, 2. Økonomi, 3. Propaganda. Fjerner man den ene eller den andre, kollapser alt, sier Sangadzhieva.

Fremtiden vil vise om det andre slaget ved Kursk, som det første, vil bli et vendepunkt i krigen.