1 month ago
22
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler 18 tiltak for bedre kvinnehelse.
Publisert 03.10.2024 10:18 Sist oppdatert nå
Kvinnehelse blir ikke tatt på alvor, var konklusjonen til Kvinnehelseutvalget som la fram en hardtslående rapport i mars i fjor.
Det vil helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) nå ha en endring på.
Han lover 18 tiltak i regjeringens nye kvinnehelsestrategi, for å gjøre det bedre å tilhøre den østrogenrike andelen av befolkningen i Norge.
Har rett på like god behandling
Det tok halvannet år fra rapporten fra Kvinnehelseutvalget ble levert til Vestre la fram regjeringens plan torsdag, men han er tydelig på at strategien er viktig.
– La meg slå ettertrykkelig fast – kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn.
Helsepersonell skal få bedre kunnskap om helseutfordringer blant kvinner i alle faser av livet, ifølge helseministeren.
– Regjeringen har prioritert helsekompetanse, hvordan kjønnsperspektivet skal innlemmes i helsefremmende og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten og i politikkutformingen, og bedre kvalitet gjennom ny kunnskap.
Se målene og tiltakene i faktaboksen under:
Kvinnehelsestrategiens mål og tiltak
Mål 1: God kvinnehelse hele livet
Tiltak:
• Øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om forebygging, avdekking og oppfølging av ulike former for vold, overgrep og seksuelle krenkelser, samt omsorgssvikt, gjennom tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
• Øke kunnskap blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder
• Gi et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging gjennom tiltakene presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan
• Økt kunnskap om overgangsalder, herunder oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling
• Sikre at ulike helsepolitiske tiltak rettet mot pårørende ivaretar forhold som særlig berører kvinnelige pårørende
• Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen, at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov
• Styrke befolkningens evne til å evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse
• Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt
Mål 2: Likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller
Tiltak:
• Legge til rette for at kjønns- og kvinneperspektivet er ivaretatt både ved utvikling av og i tilbud om ulike helse- og omsorgstjenester
• Følge opp og vurdere aktivitet og kvalitet i tjenester rettet mot kvinner og kvinners helse, gjennom bedre kjønnsspesifikke analyser av helsedata
• Innarbeide data om kvinners helse og livskvalitet som grunnlag for befolkningsrettede kampanjer
• Synliggjøre kjønnsforskjeller i informasjon om sykelighet, funksjonshemming, risikofaktorer og dødelighet (sykdomsbyrde) i befolkningen
• Vurdere kjønnsperspektivet i utarbeidelse av politiske dokumenter og styringsdokumenter
• Inkludere en kvinnehelserepresentant i Kontaktforum for brukere
Mål 3: Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse
Tiltak:
• Bidra til at forebygging, utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten er kunnskapsbasert
• Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet
• Stimulere til at kunnskap om kvinnehelse tas i bruk gjennom bedre tilrettelegging for implementering av forskningsresultater i praksis
• Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp
Lite gjort siden 1999
Kvinnehelse har vært et stort diskusjonstema de siste årene.
Mange har fortalt sine historier om utfordringer knyttet til kvinnehelse og deres møte med helsevesenet.
Kvinnehelseutvalget konkluderte med at svært lite er gjort for å styrke kvinnehelsen siden 1999.
Utredningen viste at det er behov for store, strukturelle endringer for at det skal bli et likeverdig helsetilbud for kvinner og menn i dette landet.
55 av 75 tiltak
Helse- og omsorgsministeren sier at han er stolt over at regjeringen følger opp 55 av 75 konkrete forslag utvalget la fram.
– 14 av tiltakene er allerede på plass eller kommer på plass i budsjettet. Majoriteten av de andre tiltakene følger vi opp i dialogen med helsemyndighetene, i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan m.m., sier Vestre på en pressekonferanse torsdag.
– Dystre, alvorlig og altfor høye tall
Vestre løfter frem at langt flere jenter blir utsatt for vold i oppveksten, og at langt flere jenter enn gutter blir utsatt for seksuelle overgrep.
– Det er dystre, alvorlige og altfor høye tall. Derfor sier vi nå at vi skal øke kompetansen i alle deler av helse- og omsorgstjenestene, slik at vi mer effektivt enn i dag kan forebygge, avdekke og følge opp alle former for vold, overgrep, og omsorgssvikt.
Et annet område regjeringen vil følge opp handler om psykisk helse.
– Det er langt flere jenter og unge kvinner som oppgir å ha psykiske helseproblemer og utfordringer. Psykisk helse er jo noe av det vi følger opp tettest med en opptrappingsplan.
English (US)