Dette er blitt luksusmat

– Det er krig om råstoffene nå. Det er utfordrende å få tak i skrei, men det er håp. Det rapporteres om noen gode fangster på Røst, sier Elin Perly Pettersen, daglig leder hos Bofisk butikkdrift i Bodø.

Hver dag må hun ringe rundt til samarbeidspartnere for å få tak i fersk skrei.

– Kvaliteten er veldig bra, så vi håper det løsner snart, forteller hun.

I utsalgsdisken ligger det blodfersk skrei i skiver. Prisen er 198,- kroner kiloet. Slike priser har hun aldri opplevd før.

– Nei, dette er ny rekord. Jeg har vært i bransjen i 25 år, så slike priser på det vi kaller havets gull, er veldig spesielt akkurat nå, forteller hun.

Vestfjorden ligger mellom Bodø og Lofoten. 

Det er hit skreien kommer for å gyte. Det har den gjort i utallige generasjoner.

Når prisene er så høye selv i Bodø, blir kiloprisen langt høyere når du kommer lenger sør til steder som Oslo og Bergen.

– Hva sier kundene dine om slike priser? 

– Det er fortsatt stor etterspørsel. Det har nok med tradisjoner å gjøre at nordlendinger vil ha skrei uansett. Dette gjelder både lever og rogn, men alt har sin pris. Man er ikke villig til å betale hva som helst for havets gull, forteller hun.

Grunnen til at det er blitt rekordpriser skyldes flere ting. 

FERSK SKREI: Lavere kvoter har ført til at prisene på fersk skrei har økt kraftig. Foto: Run Gyllander / TV 2

Den siste tiden har det vært mye dårlig vær, som igjen har ført til at fiskerne ikke kommer seg på havet. 

– Aldri opplevd før

Den største årsaken er mindre kvoter.

– Kvotene på torsk er redusert med 25 prosent fra i fjor til iår, og den skal ytterligere ned neste år ifølge prognosene til forskerne, sier Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskerblandet.

– Hva tenker du om de prisene man ser nå?

– Torskene er blitt den nye laksen. Det er blitt luksusmat. Skrei har vært et hverdagsprodukt for mange. Nå er det blitt et festprodukt. Norge spiser stadig mindre sjømat. Grunnen er nok at prisene på fisk har økt, forteller han.

De lavere kvotene kan få store konsekvenser fremover.

Fiskerne får nå over 74 kroner kiloet for sløyd torsk uten hode. Slike priser har man aldri opplevd før.

– Dette er helt unikt og vi ser at det har vært stabilt høyt siden starten av året. Når det gjelder kvantumet så langt i år, så er det halvparten av det som ble levert på samme tid i fjor. Det er nok det dårlige været som er en medvirkende årsak til at prisene holder seg høyt, sier Willy Godtliebsen, omsetningssjef hos Norges Råfisklag.

– Hva tror du om tiden fremover? 

– Det vil jeg ikke spå så mye om, men etter hvert som kvantumet stiger, så er det naturlig at det blir en viss nedgang på prisen. Det vil bli en sterk konkurranse om råstoffet, så prisene vil holde seg høye, forteller han. 

SENJA: Det vil bli kamp om fisken fremover. Årsaken er betydelig lavere kvoter og flere båter på havet. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Sjømatbedriften JM Langaas i Sund i Lofoten har i en årrekke vært en stor tørrfiskprodusent, men denne sesongen vil de ikke produsere tørrfisk.

– Tar vi utgangspunkt i en råvarepris på 70 kroner så må vi også ha med arbeidspengene på 340 kroner kiloet for å gå i null. 

Kampen om råvarene

– I tillegg må vi betale for kassekreditten de månedene fra vi kjøper til vi får solgt. Vi ser også at forbruket av tørrfisk i Italia går ned. Det er rett og slett blitt for dyrt, forteller Johan Martin Langaas Berntzen, daglig leder ved JM Langaas Drift AS til Lofotposten.

I forrige uke var snittprisen på torsk i Råfisklagets distrikt på 73 kroner. Det er 18 kroner mer enn på samme tid i fjor.

FOR DYRT: Prisene på tørrfisk vil stige betydelig, og markedene i blant annet Italia er ikke villig til å betale så høye priser. Foto: Roy-Arne Salater

– Det blir en spennende og utfordrende sesong, der industrien vil få det kjempetøft. Fiskerne har hatt ti fantastiske år, men også de vil merke en nedgang i omsetningen som følger av mindre kvoter. Det merker dyrere driftskostnader også, sier Hage.

Hos Lofoten Viking på Værøy har man allerede permittere mellom 50 og 60 ansatte som følge av lavere kvoter, og det før sesongen er kommet skikkelig i gang. 

Det tilsvarer rundt 10 prosent av antallet innbyggere som bor i kommunen.

I tillegg er man redd for at norsk fisk vil bli påført straffetoll på vei inn til USA. Dette er et viktig marked for både torsk og laks.

Samfunn utraderes

Hage tror mange vil få det tøft med mindre fisk i havet, mindre kvoter og flere båter. 

BEKYMRET: – Det kan bli kritisk for mange kystsamfunn i tiden fremover, tror Øystein Hage, Ansvarlig redaktør i Fiskeribladet. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Faktisk kan enkelte lokalsamfunn bli utslettet.

– Krisen er så vidt begynt. Det kan bli en enorm endring i strukturen både på havet og på land. Mange samfunn, spesielt i Finnmark, vil merke dette meget godt. Det kan bli fraflytting fordi hjørnesteinsbedrifter forsvinner. Det er dystert, også håper man at bunnen er nådd neste år, forteller Hage.

Også i Troms frykter man tøffere tider.

– Vi er veldig spente. Det går greit enn så lenge, men når kvotene går ned, blir det mindre råstoff tilgjengelig. Det viktige blir å få tak i nok råstoff. Jeg frykter at det kan bli budkrig, og da kan det bli anlegg som vil slite.

– Vi ser nok starten på en tung periode spesielt for landindustrien nå, sier Geir Ingen Sivertsen (H), ordfører i Senja Kommune.

HENNINGSVÆR: I gamle dager var det så mange fiskebåter her at man kunne gå tørrskodd fra den ene til den andre siden. Nå er man spent på hvor mye skrei som finner veien til innersiden av Lofoten. Foto: Roy-Arne Salater

Fortsatt vil kundene på torget i Bodø ha skrei, lever, rogn og torsketunger, men alt har sin pris.

– Vi blir nok utsolgt i dag, også håper vi at vi får inn mer fisk i morgen. Om en måned så tror jeg vi drukner i fisk når sesongen utenfor Lofoten og Vesterålen for alvor er i gang. Så spørs det hva prisene blir da, sier Pettersen.