– Det vil ta tid for Norge å få det på plass igjen

Ifølge libanesiske myndigheter er nesten 500 mennesker drept og over 1600 såret etter israelske luftangrep mandag.

FNs spesialkoordinator Tor Wennesland er bekymret for denne kraftige opptrappingen.

– Vi vet ikke enden på det ennå. Vi vet ikke hvor lenge denne fasen vil vare og vi vet heller ikke hvordan Hizbollah muligens vil slå tilbake, sier Wennesland.

Han møter TV 2 i New York, hvor FNs årlige høynivåuke er i gang. 

– Komplisert forhold

De siste fire årene har Wennesland hatt jobben som FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten.

Det er en vanskelig jobb – som neppe ble enklere av at Norge for noen måneder siden anerkjente Palestina som selvstendig stat, til enorm forargelse hos Israel. 

– Det er jo klart at det har ført til et komplisert forhold til Israel. Det vil nok ta tid for Norge å få det på plass igjen, erkjenner Wennesland.

Israel reagerte med å hente hjem sin ambassadør til Norge, og innførte ytterligere sanksjoner i august.

Selv om forholdet til Israel er vanskelig, mener Wennesland at Norge likevel kan bidra i Midtøsten. 

– Israel begynner å stå ganske isolert internasjonalt, både som følge av Gazakrigen og som følge av at Israel har slått hardt tilbake både mot FN-systemet og enkeltland som anerkjenner, så vi får se hvordan denne dynamikken utvikler seg også på israelsk side, sier Wennesland.

– Over i regional storkrig

Også utenriksminister Espen Barth Eide er til stede i New York som delegat under FNs høynivåuke. 

Ifølge Eide er flere av verdens ledere i aktivitet for å forsøke å få til en deeskalering.

– Problemet er bare at Netanyahu-regjeringen ikke synes å være spesielt interessert i en deeskalering, de synes å være mer interessert i å ta en del oppgjør som de har ventet på lenge, sier utenriksministeren. 

– Da er det store spørsmålet hvor langt det som skjer i Libanon kan fortsette før det utløser en motreaksjon fra Iran.

Foreløpig har ikke Iran svart på Israels angrep mot Libanon. Hvis det skulle skje, blir følgene enorme.

– Da er vi over i en regional storkrig, sier Espen Barth Eide.

Usikker på viljen

Tor Wennesland håper fremdeles at situasjonen skal kunne utvikle seg i en mer fredelig retning. 

Han er i tett dialog med meklerne fra Egypt, USA og Qatar, som jobber for å få på plass en våpenhvile mellom Israel og Hamas, slik at befolkningen i Gaza kan få høyst nødvendig hjelp etter ett år med israelsk bombardement.

– Sør-Libanon gjør disse forhandlingene vanskeligere. Det er det ingen tvil om. For det første er oppmerksomheten nå et annet sted, og begge parter utnytter situasjonen taktisk til det de tror er sin fordel. Det gjør forhandlingene mer kompliserte. 

Han håper at en avtale i Gaza kan bidra til å roe ting også i nord. Enn så lenge ser en løsning ut til å være langt unna.

– Hva er det forhandlingene strander på?

 – Det er for det første hvilke fanger i israelske fengsler som skal slippe ut, hvor mange og hvem. Det står også på hvordan situasjonen er sør i Gaza, på grensen mot Egypt, og det tredje er hvordan israelerne har tenkt til å operere militært og hvor langt de har tenkt til å trekke seg tilbake, slik at du kan få fri passasje av folk fra sør til nord og nord til sør i Gaza. For hvis det kommer en våpenhvile, vil de fleste prøve å komme seg hjem. 

– Hvordan er stemningen hos partene og hvordan er viljen til å komme frem til noe?

 – Det er et godt spørsmål. Jeg er usikker på viljen. Jeg tror det må mer press til i forhandlingene for å få ting på plass. Det er et totalt bortfall av tillit, selvsagt, mellom de to partene. Og selv ikke effektive meklere – som Egypt, USA og Qatar faktisk er – har klart å få det på plass. Det er ikke på grunn av mangel på innsats. 

JERUSALEM: Tor Wennesland under et møte med TV 2 i mars 2024. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Han er i tett dialog med meklerne.

– Jeg vet at de jobber hardt, men som jeg har sagt til dem, vi kan ikke vente, for Gaza og Gazas folk kan ikke vente på at disse detaljene skal komme på plass. Vi må lage et humanitært handlingsrom og det må vi gjøre raskt.

– Forskrekket

FNs generalsekretær, António Guterres, har lenge gitt uttrykk for bekymring for befolkningen i Gaza. 

Nå er han også dypt bekymret over situasjonen i grenseområdene i Libanon.

– Generalsekretæren er forskrekket over den eskalerende situasjonen langs den blå linjen og det store antallet sivile ofre, blant dem kvinner og barn, som meldes inn av libanesiske myndigheter, og også tusenvis av fordrevne mennesker i de mest intense israelske bombeangrepene siden oktober i fjor, sier en talsperson for Guterres.

LUFTANGREP: Røyk stiger fra nedslagsfeltet etter et israelsk luftangrep mot en landsby i Sør-Libanon mandag. Foto: Hussein Malla / AP / NTB

Frankrikes utenriksminister, Jean-Noel Barrot, oppfordret partene til å unngå «en regional katastrofal storbrann».

– Jeg har bedt om et krisemøte i Sikkerhetsrådet om Libanon denne uka, sa Barrot til FNs hovedforsamling mandag.

Gir ikke opp

Det er vanskelig å se for seg fred i Midtøsten akkurat nå, men Tor Wenneland føler på ingen måte at det er håpløst.

– Jeg er ikke i bransjen «føler ting» og iallfall ikke at de er håpløse. Det som er viktig for oss nå, er ikke bare å få på plass en våpenhvile, men å få på plass et system hvor vi har én myndighet i Gaza, på Vestbredden. Det har vi ikke hatt siden 2007. Det er det ene punktet. 

– Det andre punktet er at vi må få på plass et rammeverk som gjør at vi kan komme videre i prosessen og styrke palestinerne, slik at de har kapasitet til å styre sitt eget land. Der må det internasjonale samfunnet mye sterkere inn. Men dette er en lang vei å gå og det er kompliserte ting som gjenstår. Vi må også ha en situasjon hvor vi har en oppslutning rundt en sånn pakkeløsning. Det arbeidet bør kunne skje i Sikkerhetsrådet.