– Det var så rått

1 month ago 19

Gjengvolden

I årtier var det Nordens største hasjmarked. Så kom to maskerte menn og åpnet ild.

Publisert 25.08.2024 13:39

De får klarsignalet klokka 19.20.

Det er lørdag kveld. De to mennene står og venter ved vollanlegget på Christianshavn, kledd i mørke klær og med hansker og full maskering.

Så kjører de inn på to hurtige elsykler av merket MATE, parkerer dem utenfor «Fredens Ark» og går målrettet mot «Stjerneskibet», midt i Pusher Street.

Der løsner de 23 skudd med tre ulike våpen.

Det er i påtalemyndighetens anklageskrift dette kommer fram. TV 2 har lest dokumentet.

– Det var så rått, sier Hulda Mader til TV 2.

Hun har bodd på Christiania i København siden 1980-årene og har i mange år vært et ansikt utad for den selverklærte fristaden som del av Christianias pressegruppe.

Ifølge Mader ble skytingen 26. august i fjor et vendepunkt for beboerne i fristaden.

Gjengoppgjør

Fire medlemmer av den kriminelle banden Loyal to Familia er nå stilt for retten i saken, tiltalt for drap og drapsforsøk.

Alle fire nekter skyld.

Målet for angrepet var en 30 år gammel mann. Han var prøvemedlem i motorsykkelklubben Hells Angels, som har hatt kontroll på store deler av hasjhandelen på Christiania.

Området var fullt av mennesker da skytingen begynte. Det var en fin sommerdag, 23 grader. Mens folk løp i panikk, ble den 30 år gamle mannen liggende igjen død med minst 13 skuddsår, flere av dem i ryggen.

Fire andre fikk skuddskader – ifølge politiet var de tilfeldige ofre.

Da politiet kom fram, hadde gjerningsmennene allerede flyktet igjen på elsyklene.

– Det var så forferdelig, sier Mader.

– Vi kunne rett og slett ikke være en del av det lenger. Det var det som fikk det til å velte. Så den måtte lukkes.

Pusher Street stengt

Det er nettopp Pusher Street hun snakker om – den beryktede gatestubben på Christiania der man i årtier har fått kjøpe hasj åpenlyst fra boder.

På en dag med høy aktivitet kunne det ifølge politiet være om lag 30–35 hasjboder i drift.

Men den 6. april i år var det slutt.

Beboerne på Christiania hadde fått nok. Hasjbodene ble revet, og brosteinen i Pusher Street ble gravd opp.

Da justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) var på besøk i København denne uka, ga politiet henne en omvisning i området.

– Det har vært interessant å se resultatene etter at de har stengt ned hasjsalget her. Politiet sier at de ser en helt tydelig endring, særlig når det gjelder vold, sier Mehl til TV 2.

– Men narkotikaproblemene og problemene med gjengkriminalitet i København og Danmark er ikke over. Tvert imot.

Ny gjengkrig i sommer

For ikke før ett problem er løst, så dukker et nytt problem opp.

Denne sommeren har nemlig en alvorlig gjengkrig rammet danskene, utløst av et stjålet hasjparti. Og i sentrum for konflikten står mange av de samme aktørene som har kjempet om kontrollen over den lukrative hasjhandelen på Christiania.

Danmarks justisminister Peter Hummelgaard forteller om flere tilfeller der svensk ungdom er blitt forsøkt rekruttert til å begå alvorlig voldskriminalitet i Danmark gjennom åpne annonser i sosiale medier.

– Jeg kaller det barnesoldater, sier han.

– Det vi ser utspille seg, er at det sitter kyniske, avstumpede bakmenn rundt omkring forskjellige steder i Stor-Midtøsten og har en konflikt med hverandre som København og Danmark brukes som kulisse til. Og det vil vi ikke finne oss i.

Høyt konfliktnivå

Inne på Christiania har situasjonen derimot roet seg.

De siste tre månedene – mai, juni og juli – er det ifølge politiet ikke registrert noen tilfeller av vold.

Visepolitiinspektør Simon Hansen, som leder København-politiets Christiania-innsats, beskriver kontrasten som enorm.

Christiania har i mange år vært preget av voldsom konflikt mellom politi og hasjselgere. Ifølge Hansen var det vanlig at rundt 1000 personer ble pågrepet hvert år i forbindelse med handelen.

Slik ble Christiania grunnlagt

Søndag den 26. september 1971 klokka 12.08. Jacob Ludvigsen, en lokal journalist og aktivist, bøyer seg ned foran bygningen som i dag er kjent som Børnehuset.

Han skriver med sprayboks på bakken: «Leve Christiania – en fri stat»

Så er Christiania grunnlagt.

Det hadde allerede ulmet en stund på Christianshavn da dette skjedde. Militæret hadde i løpet av de siste årene flyttet ut av den gamle Bådsmandsstrædes kaserne, og det 32 hektar store området sto nå tomt uten noen plan for framtidig bruk.

Fra før var det flere ganger slått hull i plankegjerdet rundt det militære området, og lokale beboere hadde tatt seg inn, dels for å lage lekeplass til sine barn, dels for å plyndre de forlatte bygningene. Samtidig svirret ryktene. Noen unge hippier skulle visstnok ha bosatt seg der allerede.

Den utløsende hendelsen inntraff dagen før invasjonen, lørdag den 25. september, da Jacob Ludvigsen tilfeldigvis traff på sin venn Fisker-Kim på Christianshavn.

Fisker-Kim hadde noe han ville vise den unge journalisten.

– Det er et helt land med frukttrær og alt mulig, skal han ha sagt.

De gikk sammen inn i kaserneområdet. Ludvigsen ble vist alt fra ammunisjonslagre, våpenfabrikker og verkstedhaller til offisersboliger med tilhørende frukthager.

– Det heter Christiania, sa Fisker-Kim.

Fisker-Kims venn Victor Esmann hadde avgjort dette. Hva som inspirerte ham, strides de lærde om. Én versjon er at han tok navnet fra et butikkskilt på Christianshavn. En annen versjon er at han tok det fra Hans Jægers roman «Fra Kristiania-Bohêmen».

Jacob Ludvigsen protesterte ikke. I løpet av kvelden la han sin plan. Så, neste morgen, sto han igjen ved plankegjerdet. Militærets «forbudte by» skulle erobres av sivilister.

I dag, men enn 50 år senere, bor det rundt 900 mennesker på Christiania.

De siste årene har dessuten den interne gjengvolden økt markant – med ett drap hvert år i 2021, 2022 og 2023.

– Men nå har det vært helt stille siden april, sier Hansen.

Han innrømmer likevel at stengingen ser ut til å ha ført til en økt omsetning andre steder i byen.

Nå følger politiet nøye med.

– Vi er godt klar over at etterspørselen etter hasj ikke bare forsvinner. Det er mennesker i resten av København som fortsatt ønsker å kjøpe.

Vurderer hasjmuseum

Hva Pusher Street skal bli i framtida, er ikke bestemt. I første omgang har beboerne benyttet anledningen til å grave opp gaten og fikse kloakk, vann og elektrisitet.

Men et forslag som ligger på bordet, er å opprette et hasjmuseum, forteller Hulda Mader. Hun vil likevel bestemt avvise om at Pusher Street har vært et viktig sted i kampen for fri hasj.

– Det handlet bare om penger.

Og pengene, de forsvant ut av Christiania – til langere, kriminelle gjenger og bakmenn.

– Vi har ikke tjent noen penger på det. Det har vi ikke gjort. Det ble bare akseptert at det var der – eller vi måtte akseptere det. Men nå ble det rett og slett så ille at gaten måtte stenges.

Under Mehls besøk på Christiania var det bare én enslig hasjbod i drift på stedet, ifølge politiet med symbolsk salg av lovlige cannabisprodukter uten virkestoffet THC.