Det var det beste, og det siste, legebesøket vi fikk på hjerteavdelingen. To uker senere døde Knut.

Knut Larsen på Mylla. Mot slutten av livet drømte han om å padle en gang til fra Mylla til Maridalen. Foto: Privat

Det var det beste, og det siste, legebesøket vi fikk på hjerteavdelingen. To uker senere døde Knut.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Han kom gående gjennom sykehusgangen på hjertemedisinsk poliklinikk på Ullevål. Farten var god. Den hvite legefrakken sto som et seil ved knærne.

Faren min og jeg satt i gangen og ventet på timen med sjekk av hjertet hans. Legen stoppet foran oss. «Er du Knut Larsen?» spurte han. Vi nikket begge to. «Da skal dere til meg, men du, Knut, må først ta noen prøver. Det går fort og er i rommet rett ved siden av mitt.» Vi falt til ro. Vi var kommet tidsnok, selv om vi hadde gått en lang omvei inne i bygningen, og nå visste vi hva vi skulle videre.

Prøvene ble tatt, og vi ble hentet inn til legen. På skjermen hans lyste grafer og prøvesvar og slemme tallverdier, men nå var det legen som tok en omvei.

Han håndhilste på oss og berømmet Knut for å være 93 år og spurte hva han hadde drevet med i sitt lange liv. Knut fortalte med glede om sitt liv i Christiania Transportbureau, om tunge løft og lange dager, om pengeskap og flygler i bratte trapper. Om hardt arbeid og stor arbeidsglede.

Legen kastet et kort blikk på skjermen sin. Der ventet ingen gode nyheter. Hvordan sier man til et menneske at det har et utslitt hjerte? At hjertet har under 20 prosent kapasitet igjen? Denne legen var klok. Han tok en ny «omvei», han stilte spørsmål: «Har du noen drømmer, Knut, noe du gjerne vil gjøre?»

«Ja», svarte Knut. «Jeg skulle gjerne padle en gang til fra Mylla til Maridalen.» 93 år og med utslitt hjerte. Legen var med: «Da er det nå du skal gjøre det.»

Bort med grafer, prosenter og diagrammer, frem med Nordmarkskartet. Legen hadde selv padlet deler av distansen sist sommer, og nå tok han seg tid til å spørre Knut om vann og elver, om beste rute og god planlegging. Knut delte av sine erfaringer fra utallige padleturer. Begge var ivrig vendt mot skjermen. Der var ingen nedslående prøvesvar, bare kart og natur og livsglede.

Han som nesten ikke hadde kraft til å trekke pusten, var i tankene på vei mot Katnosa. Det var som om de padlet sammen. Begge lyste.

Da vi gikk, fulgte legen oss til døren. Et godt håndtrykk ble delt av pasient og lege. «Til sommeren padler jeg fra Mylla til Maridalen for deg, Knut.» Sa legen.

Det var det beste, og det siste, legebesøket vi fikk på hjerteavdelingen. To uker senere døde Knut. I de to ukene snakket han ofte om den unge legen som hadde sett ham som det mennesket han var og ikke bare hans utslitte hjerte. Han fortalte om den legetimen med stor glede til alle som besøkte ham. Og nå gjør jeg som var med, det samme.

Jeg fikk se to etapper: etappen fra Mylla til Maridalen og etappen fra legekunst til livskunst. Tusen takk til hjertespesialist Hans og Ullevål sykehus.

Bildene: Knut fortalte med glede om sitt liv i Christiania Transportbureau og om turer i Marka.