Det svindyre ekstremværet

1 month ago 35

Skred, flom og styrtregn vil koste ufattelige milliarder i tiden som kommer.

Tidligere gravejournalist. Skriver mest om skole, helse, økonomi og integrering. Følg på Twitter: @shaziamajid_ Threads: @shaziamajid9

fredag 20. september kl. 13:12

Og det er du og jeg og våre barn som må betale de ekstra milliardene. Både gjennom skatteseddelen og gjennom de stadig økende forsikringspremiene.

De siste ukers oversvømmelser i Innlandet og Trøndelag er en påminnelse. Ikke bare på at ekstremvær ser ut til å bli den nye normalen. Men også på de enorme ødeleggelsene selv et par dagers unormal regn kan forårsake.

Særlig i områder som tradisjonelt ikke har vært rammet av denne typen uvær og som derfor ikke har infrastruktur til å ta unna de enorme vannmassene.

Ikke alle skader er meldt og talt opp etter styrtregnet på Østlandet, men så langt ser det ut til at 40–50 hus ble rammet av oversvømmelser i Ringsaker, ifølge Aftenposten.

I tillegg ble rundt 30 fylkesveier stengt, E6 i Ringebu ble stengt grunnet jordskred, og også Dovrebanen ble stengt. Det er bare par måneder siden omtrent samme område sist var rammet.

Å utbedre naturskadene vil koste flere titalls millioner kroner.

Dette er penger vi betaler inn gjennom forsikringspremier til forsikringsselskapene og gjennom kommunale avgifter. Kommunale avgifter dekker blant annet kostnader tilknyttet offentlig vann og avløp.

Det er meldt kraftige økninger i vann- og avløpsavgiftene i årene som kommer. Blant annet fordi avløpsrør land og strand rundt trenger utbedringer.

Kostnaden er det først og fremst innbyggerne som må ta. Dyrtid gjør det ikke lettere.

Det er et svimlende etterslep på vedlikehold av den offentlige infrastrukturen viste en rapport fra 2021. Og med dyrtid utsetter også private husholdninger nødvendig vedlikehold av egne boliger.

Så når styrtregnet kommer stanser den hverdagslivet, forvolder enorme naturskader og setter dype spor.

I andre enden av ekstremværet har vi Nord-Norge, hvor det ifølge Meteorologisk institutt har vært «svært varmt» eller «ekstremt varmt» gjennom hele sommersesongen. Det betyr «ekstrem tørke» og brunsvidde jorder og mangel på dyrefôr.

Mens Sør-Norge altså har vært «svært våt» og Vestlandet «Ekstremt våt».

Hva tenker du?Er du villig til å betale mer i forsikringspremier og kommunale avgifter for de økende antall naturskader? aJabNeicBør være spleiselag mellom staten og innbyggere

Det er rekordvarmt. Ikke bare i Norge, men over hele kloden.

Dette er den typen værrekorder vi ikke vil ha, for med slike følger andre typer rekorder.

Som fjorårets rekord på den høyeste summen utbetalt i naturskadeerstatninger i Norge noensinne. Ekstremvær i 2023 kostet tsamfunnet rekordhøye 7,4 milliarder, viser en rapport fra Finans Norge.

Forsikringsselskapene betalte ut nærmere fem milliarder kroner, mens offentlig infrastruktur som ikke er forsikret kommer i tillegg.

Det var uværet «Hans» som har hovedskylden. Den varte i to dager og førte til 13 800 forsikringsmeldte skader.

Statistikk fra Norsk Naturskadepool levner ikke tvil, det går mye kortere mellom hver gang det kommer en ekstremhendelse som utløser unormalt mange naturskademeldinger og store erstatningssummer.

Men, det kan bli mye, mye verre.

En beregning gjort på vegne av Finans Norge og forsikringsselskapet Fremtind viser at naturskader ved hundreårsskiftet, altså i år 2100, kan komme til å koste samfunnet 19 milliarder kroner hvert eneste år.

Per i dag er ikke Norge, norske hjem og norske kommuner godt nok rustet til å ta seg av det styrtregnet og tørken vi allerede opplever.

Hvordan skal vi takle ekstremværet nå og i årene fremover? Det burde vært en av de viktigste kampsakene i oppkjøringen til stortingsvalget neste år. Så langt er det lite interesse for dette spørsmålet, både blant velgere og blant politikere.

Men, vi har ingen tid å miste.

Å oppgradere avløpsrør og dreneringsrør og gjøre andre nødvendige klimatilpasninger krever enorme ressurser.

Det er dyrt, men det blir langt dyrere om å vi må reparere fremfor å forebygge naturskadene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article