Det ropes «Norge først», «stopp innvandring - vi sier det folk tenker»

Det ropes «Norge først», «stopp innvandring - vi sier det folk tenker», det er da jeg føler på et ubahag. Ikke fordi jeg misliker Norge, men fordi jeg kjenner igjen historien. Historien fra når jeg og min familie flyktet, eller fra Hitler når han snakket om «Tyskland over alt», eller «vi må beskytte våre egne mot fremmede».

Dagens ord er ikke nye, det er bare gamle ord med ny maling, i en ny epoke.

Slobodan Milošević sa akkurat det samme: «ta vare på våre egne», «beskytt folket». Han brukte nasjonalismen som drivstoff. Resultatet? Krigsforbrytelser. Folkemord. Massegraver.

Disse ideologiene lever i Norge i dag, midt i blant oss. Nylig ble en ung kvinne drept på jobb av en mann drevet av politisk og rasistisk hat. Gjerningsmannen bar på et hat mot muslimer og mennesker med mørk hud. Dette var et resultat av et tankesett som reduserer mennesker til fiendebilder, og dette er ikke en enkelt hendelse. Det er mange historier av tankesettet vi og dem, vårt og ikke deres.

Det som skremmer meg er at ordene deres ligner skremmende mye på de ordene som en gang representerte det vi tar avstand fra nå og som gjorde at helt vanlige mennesker tenkte at hat var en nødvendighet, at vold var patriotisme. Men tar en avstand fra det når det begynner med ord som

«Ta vare på våre egne». «Vi og de». Er det samlende for en nasjon? Er det greit å snakke om mennesker som problemer. Denne måten å prate på gjør at noen mistet retten til å høre til. Det være seg etnisitet, religion eller legning

Vi som har røtter i land der disse ideologiene fikk vokse fritt, vi vet hva som skjer hvis vi ikke sier noe og står opp for slike holdninger. Derfor tier vi ikke.

Ord har makt og betydning. Ord bygger samfunn, og river dem ned. Når gamle slagord igjen får applaus på norske «scener», er det vår plikt å si ifra. Før det er for sent. La oss ikke støtte dem som fremmer vi og dem. Ta et bevisst valg og støtt de som politisk snakker om oss.