Når jeg snakker om kulturell tilpasning, snakker jeg ikke om at kvinner skal «tilpasse» seg menn som ikke er kompatible med likestilt samliv. Tvert imot.
Publisert: 25.09.2024 11:36
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Jeg mener selvsagt ikke at en eneste kvinne bør få barn med en partner hun ikke vil ha.
Jeg har gjentatte ganger konfrontert FpU-populisten Simen Velle med hans villedende påstander om at likestillingskampen gjennom 50 år har «gått på bekostning av» menn (som i NRKs Helgemorgen 23. mars).
Det var derfor overraskende å lese hvordan forfatter Kamilla Danielsen vil dytte meg ned i samme mørkeblå sekk som FpU-lederen.
Vil si meg helt enig
Danielsens egentlige budskap synes å være at når flere menn enn før i dag opplever vanskeligheter med det Simen Velle kaller «tilgang» på kvinner, har det faktisk med kvinnefrigjøring å gjøre:
«Når kvinner ikke lenger trenger menn til å forsørge seg, må menn være noe som kvinner har lyst på. Noe som tilfører livet deres noe positivt. […] Dette kan være en krevende sannhet å høre etter så mange år med enkel «tilgang» (for å bruke Velles ord) på kvinner fordi kvinner har vært økonomisk avhengige av menn.»
Det er mulig dette er krevende å høre for Simen. For egen del vil jeg si meg helt enig.
I NRK-podkasten Danielsen viser til, ble jeg faktisk spurt om hva som skjer når kvinner ikke «har behov for» menn på samme måte som for 50 år siden. Jeg svarte at jeg mener dette har «en frigjørende side»:
«Det at kvinner ikke er så avhengige av menn, økonomisk, gjør jo at vi må skjerpe oss litt for at vi skal fortjene dem. At en mann før kunne være både sånn og sånn og kjip og undertrykkende, men hun var avhengig ham, gjorde jo at du hadde for få skilsmisser.»
Dette er en feministisk analyse. Ikke noe Velle ville sagt.
Feministisk analyse
Det er også en feministisk analyse som ligger til grunn når jeg samtidig påpeker noe annet i samme podkast: En del av forklaringen på at færre enn før finner en partner og flere går barnløse, kan være et utdatert kjønnsrollemønster. Langt fra alle, men noen kvinner (kanskje særlig i statusorienterte miljøer), er lite tilbøyelige til å velge en mann med lavere «status» enn henne selv. For eksempel lavere utdanning.
Dette byr på utfordringer når kvinner har oppnådd over 60 prosent dominans innen høyere utdanning og 70 prosent innen flere elitestudier.
Danielsens skribentkollega i det feministiske tidsskriftet Fett, sosiolog Nora Warholm Essahli, har påpekt det samme. Her i en Twitter-debatt om barnløshet:
« ... så er det vel også sånn at kvinner gjerne er med menn som har lik eller høyere inntekt og utdanning enn en selv, på gruppenivå da altså. Dette kan spores til kjønnsnormene i det mer tradisjonelle patriarkatet. Menn som forsørger, som patriarken, som den dominerende. Dette igjen byr på noen utfordringer i en (lang periode med) brytningstid.»
I den nevnte NRK-podkasten diskuterer vi nettopp denne brytningstiden, med manglende tilpasning mellom utdanningsstatus og deler av det såkalte parmarkedet. Her snakker jeg selvsagt ikke om at den enkelte kvinne skal gifte seg med en partner hun ikke vil ha. Jeg snakker om en kulturell utvikling på gruppenivå:
Skal det blir bedre «balanse» i det såkalte markedet for pardannelser, vil preferansene måtte tilpasses et samfunn der det normale er at kvinnen har høyere formell utdanning enn mannen. Denne tilpasningen er i gang, men antagelig ikke helt i mål.
Spøkefull overdrivelse
Så vil jeg beklage at jeg brukte en formulering om at den nevnte brytningstiden «i all hovedsak er kvinnfolkene sin skyld». Det jeg siktet til, var ganske enkelt til at det i hovedsak er kvinner som velger vekk. Barnløsheten er langt høyere blant menn.
Bruken av «skyld» var her ment som en spøkefull overdrivelse i en uhøytidelig jabbe-podkast, ikke som en bokstavelig ment anklage med høyt hevet pekefinger. Men det var et upresist ord, som jeg skjønner kan være lett å misforstå. Og jeg tror at det ordet kan være årsaken til at Kamilla Danielsen tror jeg er Simen Velle.
For å være helt tydelig: Når jeg snakker om kulturell tilpasning, snakker jeg ikke om at kvinner skal «tilpasse» seg menn som ikke er kompatible med likestilt samliv. Tvert imot.
Stikk i strid med Danielsens insinuasjoner var mitt budskap i NRK at det er frigjørende at kvinner i Norge har fått økt mulighet til å velge disse mennene vekk. Det er et feministisk standpunkt. Og der har Danielsen full støtte fra meg.
- Flere innlegg i denne debatten: