Det går ikke an å vedta hva en bonde skal tjene

Bøndene blir stadig mer avhengige av offentlige subsidier. Det kan ikke fortsette.

Bøndenes inntekter har vært en het potet de siste årene. Her fra det såkalte Bondeopprøret i 2021. Foto: Tomm W. Christiansen

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

2024 ser ut til å ha vært et jubelår for norske bønder, viser ferske prognoser.

2023 ble derimot svært dårlig.

I begge årene har regjeringen brukt svært mye penger på at bøndene skal få økt sine inntekter. Men resultatene viser hvor vanskelig det er å bestemme hva bøndene skal tjene.

Bønder er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at deres valg, ambisjoner og forutsetninger i stor grad påvirker hvilken inntekt de til slutt sitter igjen med. Bondenæringen er også påvirket av vær og vind, markedets etterspørsel og prisene på strøm, gjødsel og andre innsatsfaktorer.

Likevel er det et sentralt mål i jordbrukspolitikken at en teoretisk gjennomsnittsbonde skal få mer penger. Stortinget og regjeringen har bestemt at denne bondens inntekt fra gården skal være omtrent den samme som lærere og sykepleiere får i lønn innen 2027.

Bare omtrent 6.500 av landets 37.000 bønder er gårdbrukere på heltid.

Til tross for at det blir færre bønder, og langt færre heltidsbønder, har politikken fortsatt som utgangspunkt at jordbruket er hovedinntekten til bønder flest.

Stadig nye milliarder inn i dette systemet har gjort at pengene bøndene sitter igjen med fra gårdsdriften, er mye lavere enn støtten de får fra staten. Ingen andre land i OECD har så stort innslag av offentlig støtte i bøndenes samlede inntekt. Jordbruket blir sånn sett stadig mer avhengig av offentlige overføringer.

Dette er åpenbare tegn på at dagens system ikke fungerer særlig godt.

Jordbruket må støttes. Men tilskuddene må være målrettet og i tråd med noen overordnede målsetninger. I dag utbetales for eksempel støtten pr. dyr eller dekar og ikke etter hvilke resultater man oppnår.

Et nytt system for tilskudd kan ta utgangspunkt i at ulike bønder har høyst ulike funksjoner: Noen er viktige for å opprettholde kulturlandskapet og spredt bosetting over hele landet. Andre har en sentral rolle i matforsyningen. Noen driver stort og har investert mye, mens mange småbønder har andre mål med driften enn å tjene mest mulig penger.

Noen driver virksomhet som landet trenger mer av – som dyrking av grønnsaker, frukt og bær. Andre holder på med subsidiert og vernet kjøttproduksjon som driver opp et allerede for høyt kjøttforbruk i Norge. Hverken for klima, folkehelse, arealbruk eller effektiv ressursutnyttelse gir dagens landbrukspolitikk god nok måloppnåelse.

Det er en helt særegen modell at en gruppe næringsdrivende kan forhandle frem sine årlige rammevilkår med staten. Skal ordningen med årlige jordbruksforhandlinger fortsette, må innretningen endres.