Det er over – for nå

Jonas Gahr Støre svarte nøyaktig som han burde som en ansvarlig partileder tirsdag: Han er motivert. Klar for den tunge jobben. Men han lytter til kritikken.

Tonje Brenna, som blir spådd som hans arvtager, sa også det hun måtte. At hun har tillit til Støre og at det ikke er en aktuell problemstilling at hun tar over.

Når LOs Peggy Hessen Følsvik fulgte på og erklærte at hun har tillit til Støre som både statsminister og partileder, er opprøret mot Støre avblåst.

For nå. For i dag. Antagelig.

Men Arbeiderpartiet er i ferd med å synke ned i et gjørmehull. De dårlige målingene tar knekken på motivasjonen i partiet. En krise kan mobilisere positiv kraft og kampånd. Den gjør ikke det i Ap nå.

En del blir desperate fordi de ser at stortingsplassen er i ferd med å ryke.

Ingenting synes å ha virket.

Statsminister Jonas Gahr Støre var i Finnmark da nyheten om enda en dårlig partimåling og at en del i partiet vil bytte han ut.

Flere synlige og energiske profiler i regjering. En ny strategi. En regjering som faktisk har levert på en rekke valgløfter – ikke minst for fagbevegelsen.

Uansett hva de gjør, peker målingene nedover. Nye, historisk svake målinger, både nasjonalt og fylkesvis.

Hva mer kan de gjøre nå? Hvilket grep vil virke?

Det som i alle fall ikke drar målingene opp, er intern krig. At målingene har nådd et nytt bunnpunkt akkurat nå, er ikke særlig overraskende.

Krigstilstandene i Trøndelag har vært skadelig. Hvem vil stemme på et parti som holder på sånn? Det tar også knekken på motivasjonen til partifolk langt unna Giskeland.

En del i partiet holder Støre ansvarlig for det som har skjedd der, at han ikke har klart å hindre det.

Alt slikt preller av Erna Solberg. Smått og stort. Alt hefter ved Jonas Gahr Støre. Urettferdig, men slik er det når han ikke leverer resultater i form av velgere.

Det er også urettferdig at Ap måtte ta støyten for prisvekst og høye renter. Det skyldes først og fremst forhold utenfor regjeringens kontroll. Det ble ikke vanlige folks tur, slik økonomien utviklet seg.

Arbeidsminister Tone Brenna var kvinnen alle ville snakke med på Stortinget tirsdag. Hun blir sett på som den som mest sannsynlig tar over som partileder den dagen Støre gir seg. Foto: Helge Mikalsen / VG

Støre kunne rett nok gjort noe annerledes. For et år siden annonserte han at vendepunktet nærmet seg.

Det var dristig. Og kanskje ikke så heldig. Prisveksten har falt, men rentene er fortsatt høye.

Støres analyse er antagelig riktig: Aps oppslutning henger tett sammen med velgernes opplevelse av egen økonomi. Når rentene går ned og flere kjenner at at oppturen kommer, kan livet se lysere ut også for Ap.

Hvis noe kjennetegner politikken for tiden, er det at velgerne beveger seg raskt. Mye kan endre seg før valget.

Men i partiet begynner folk å miste tålmodigheten. Noen har mistet den for lengst.

Lederen på toppen har alltid det øverste ansvaret for alt som er galt. Det må også Støre tåle. Men kollapsen i Ap er også et kollektivt ansvar. Man får inntrykk av at en del i partiet tenker mer på hva Støre kan gjøre for å redde partiet enn hva de selv kan gjøre.

Panikkstemningen har tiltatt i høst. Risikoviljen åpenbart også, hos en del.

Å bytte ut partilederen like før valget er et sjansespill. Derfor råder det også stor usikkerhet om det er klokt nå.

Tonje Brenna er en dyktig statsråd, en skarp debattant og lenge vært pekt på som en potensiell partileder. Ny energi og en annen måte å snakke til velgerne på kan hjelpe.

Men et sikkert kort for å vinne valget? Nei.

Dette handler mer om et parti i villrede, som har mistet troen på at trenden kan snu med Støre som partileder.

Derfor er det en bratt oppoverbakke nå. For Støre. Men også for partiet som helhet. Partiet er nødt til finne ut av det med seg selv. De kan samle seg bak den lederen de har. Det er ikke bare opp til Støre.

Stadig snakk om at partiledelsen er for dårlig hjelper i alle fall ikke.

Det positive med siste dagers lekkasjer om misnøyen med Støre, er at misnøyen har kommet ut i det åpne. Det er slutt på bare hvisking og tisking i korridorene.

Partiet må ta et valg: Stille seg bak han, eller ta mot til seg og bytte han ut. En lang periode midt i mellom er den sikreste veien til nye bunnpunkter.

I alle fall er det enighet om følgende: Nå er det total krise i Arbeiderpartiet. Og for Jonas Gahr Støre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.