1 day ago
7
Rema 1000 kaller det en glipp. Nå forklarer markedsføringseksperten hvordan det virker på oss forbrukere.
Publisert 04.10.2024 23:34
– Jeg syns det er lureri, rett og slett.
Det er den kontante dommen fra siviløkonom og matblogger Anders Nordstad.
Den tidligere generalsekretæren i Småbrukarlaget har en egen blogg på Facebook med 47.000 følgere. Reaksjonene var sterke da han nylig la ut en post om spisspaprika som ble solgt med norsk flagg på tilbudsplakaten.
Paprikaen var nemlig ikke norsk. Den var belgisk.
– Dette er ikke med på å skape tillit hos norske forbrukere, sier Nordstad til TV 2.
Bildet, som var tatt på Rema 1000 Byterminalen i Stavanger, hadde han fått fra en tipser.
Det var Stavanger Aftenblad som omtalte saken først.
Rema 1000 kaller saken en glipp. Det tror ikke Nordstad noe på.
– Jeg har fulgt med på dette en god stund. Og jeg ser at det er et mønster i det dagligvarekjedene holder på med, sier han.
Les Rema 1000s svar lenger ned i saken.
Flere eksempler
Nordstad sier han nesten daglig får tilsendt eksempler på lignende saker fra sine følgere.
Det gjør at han har vanskelig for å tro at det alltid er uhell det er snakk om.
– Jeg tenker at de utnytter dette bevisst og prøver å skape et inntrykk av at frukt og grønt i hylla er mer norsk enn det egentlig er, sier Nordstad.
– Det gjentar seg igjen og igjen, over mange år. Da tenker jeg at det ikke er tilfeldig.
Når det gjelder spisspaprikaen på Rema 1000 i Stavanger, har TV 2 fått forklart at butikken hadde norsk paprika inne kort tid før det kom inn et nytt parti.
– Vi tilstreber å ha korrekt informasjon på plakat til enhver tid, men her har det beklageligvis skjedd en glipp, sier salgs- og markedsdirektør Pia Mellbye i Rema 1000 i en epost til TV 2.
– Rema 1000 er en stor kjede med rundt 680 butikker rundt om i landet, så feil kan absolutt skje i enkelte butikker.
Bytter plakatene ofte
Mellbye legger til at norskandelen på frukt og grønt hos Rema 1000 ligger på rundt 90 prosent – gitt at det er i sesong og kan produseres i Norge.
Skulle plakaten være feil, vil man alltid finne riktig opprinnelsesland på emballasjen eller prisetiketten, påpeker hun.
Opprinnelsesland på frukt og grønt kan likevel variere fra uke til uke, og på grunn av konkurransen i markedet kan også prisene variere ofte.
– Da må plakater også byttes ofte, noe som dessverre kan føre til at feil kan oppstå, sier Mellbye.
– Men dersom vi eller våre ansatte blir gjort oppmerksomme på slike feil, sørger vi for å rette dem opp så raskt som mulig.
Utnytter snarveier i hjernen
Anders Hauge Wien er professor i markedsføring ved UiT og Oslo Nye Høyskole.
Han bruker et gresk ord for å forklare markedsføringseffekten av å bruke norske flagg på tilbudsplakatene: heuristikk.
Med heuristikk menes mentale snarveier eller tommelfingerregler som gjør at forbrukere kan ta raske beslutninger uten å måtte tenke seg om.
– Når vi ikke har tid til å gjøre en grundig vurdering, så bruker vi heuristikkene, forklarer Wien.
Han mener dagligvarekjøp er et typisk eksempel på dette.
– Det er noe vi typisk gjør kjapt og ikke bruker mye kognitive krefter på. Vi prøver å spare så mye mentale ressurser som mulig. Vi leser ikke pakningen nøye.
Effektivt symbol
Og nettopp i en slik sammenheng kan det norske flagget være et effektivt symbol.
– Det norske flagget fungerer som et signal om at dette er et produkt du kan stole litt ekstra på. Selv om vi ikke prosesserer det så veldig bevisst, så er det der, og det påvirker oss, sier Wien.
Han tror det norske flagget har noe av den samme effekten som kvalitetsmerker som nøkkelhullmerket kan ha.
– Opphavsmerker brukes jevnlig fordi man vet at noen opphav gir trygghet og signaliserer kvalitet. Norge er et slikt opphav.
Wien legger til at han forventer at butikker er ærlige. Han sier det er første gang han hører om en sak av denne typen.
– Men hvis det gjøres bevisst, er det spekulativt og antakelig ulovlig. De vet at det antakelig vil selge mer enn et utenlandsk produkt.
English (US)