– Det er det vestlige land snakker om nå, hver eneste dag

– Det er ikke noen hemmelighet at det er det vestlige land snakker om nå, hver eneste dag, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). 

TV 2 snakker med ham på telefon fra Johannesburg i Sør-Afrika, der han torsdag og fredag deltar på et utenriksministermøte i regi av G20. 

Og det som er på alles lepper, forteller Eide, er USAs president Donald Trump og hans oppsiktsvekkende uttalelser om Ukraina. 

– Hva betyr dette? Er dette en forbigående endring i amerikansk politikk? Eller er det en strukturell forandring som gjør at vi må tenke helt nytt om hvordan vi sikrer oss i Europa? Jeg hadde blant annet møte med EUs utenrikssjef Kaja Kallas i dag, og også en lang rekke av mine europeiske kolleger som er her, og vi hadde også et eget møte om disse tingene, sier Eide.

– Og dette er jo det sentrale spørsmålet. 

Sier nei til europeisk hær 

Statsviteren Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror det vi nå ser, kan være begynnelsen på slutten for Nato. 

BEKYMRET: Direktør Iver Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt er bekymret for Natos fremtid. Foto: Ole Thomas Halvorsen/ TV 2

Ifølge Neumann bør svaret være å få på plass en europeisk hær «fortere enn svint».  

Det er ikke utenriksministeren enig i. Han står fast på det som har vært Norges linje over tid – nemlig at det ikke bør bygges opp en ny europeisk forsvarsstruktur parallelt med Nato. 

– Nato er der uansett, sier Eide. 

– Selv om det kanskje blir et større europeisk innslag i hva Nato gjør, så mener vi fra norsk side at det er lurt å bruke de Nato-strukturene vi har, og selvfølgelig alltid jobbe for at amerikanerne skal være så mye med som mulig.

– Trenger vi en europeisk hær? 

– Jeg ser ikke noe behov for å ha en europeisk hær. Det er uansett slik at man har nasjonale hærer, nasjonale stridskrefter, men man har et samarbeid dem imellom, og det samarbeidet heter Nato. 

Soldater inn i Ukraina? 

Et annet spørsmål som diskuteres ivrig, er om europeiske land skal sende soldater inn i Ukraina. 

Onsdag skrev flere britiske aviser at det jobbes med konkrete planer om en styrke på i underkant av 30.000 soldater. Det er da i hovedsak snakk om luftstyrker og sjøforsvarsstyrker, mens bakkestyrkene skal være små og ikke utplasseres i nærheten av fronten. De britiske avisene viser til anonyme vestlige tjenestemenn som kilde til opplysningene. 

En fransk kilde tett på diskusjonene sier ifølge avisa Le Figaro at styrken ikke vil gå inn i Ukraina før en våpenhvile er på plass. Ifølge denne kilden er planen at også Danmark og de baltiske landene skal delta. 

Eide sier derimot at det er bred enighet blant europeiske land om at det er for tidlig å konkretisere dette nå. 

– Det er faktisk ikke slik at det snakkes mye om konkrete styrker. Før det må man vite hva man skal gjøre med dem, sier Eide. 

Han påpeker at det blant annet må avklares om det skal være en klassisk fredsbevarende styrke, eller om det skal være en styrke som i ytterste konsekvens skal kunne forsvare Ukraina. 

Slår tilbake mot Trump

Eide går samtidig kraftig i rette med Trumps oppsiktsvekkende uttalelser om Ukraina og landets president Volodymyr Zelenskyj. 

Gjennom de siste dagene har den amerikanske presidenten blant annet kalt Zelenskyj en diktator og påstått at det var Ukraina som startet krigen. 

– Jeg mener dette er dypt urimelige påstander. De er helt klart feil. Det er ingen tvil om at det var Russland som startet krigen. Å si noe annet er direkte galt. President Zelenskyj er lovlig demokratisk valgt. I tillegg har de et fungerende parlament midt oppi en krigssituasjon og en fungerende rettsstat i Ukraina, sier Eide. 

– For å si det enkelt: Det er ikke Ukraina som er problemet, det er Russland som er problemet, fastslår han.