«Det er altså ikke riktig når Hemstad hevder at skognæringa ikke mottar statlig støtte»

Styreleder Heidi Hemstad i Norges Skogeierforbund skriver i herværende avis at skognæringen leverer rekordresultater uten statlige subsidier. Hun setter samtidig søkelyset på en av vår tids viktigste utfordringer, nemlig naturskadelige subsidier.

Subsidier kan være nyttige politiske virkemidler. Skognæringa får blant annet støtte til skogplanting på nye arealer, skogsdrift i bratt terreng, bygging av skogsbilveier, skogbruksplanlegging, skogkultur, og gjødsling – tiltak som bidrar til naturødeleggelse. Det er altså ikke riktig når Hemstad hevder at skognæringa ikke mottar statlig støtte. Til sammen utgjorde subsidiene til skognæringen i 2024 over 2,5 milliarder kroner som gikk til tiltak som potensielt bidrar til å ødelegge naturen.

I tillegg finnes det mange indirekte subsidier, som for eksempel at treforedlingsindustrien får gratis utslippskvoter og CO2-kompensasjon, og at staten har satt av milliarder til å kjøpe skogkreditter i EU. Skogkredittene skal kjøpes fordi Norges arealutslipp, inkludert utslipp fra skog som følge av omfattende hogst og nedbygging av arealer, er for høye. I hvert fall deler av dette må anses som en indirekte subsidie til norsk skognæring. Den omfattende tømmerhogsten de siste årene har altså kommet med en pris, både for naturen, klimaet og skattebetalerne.

Dersom Norge skal klare å stanse naturtapet og følge opp sine internasjonale forpliktelser, må alle subsidier som bidrar til naturtap enten endres eller avvikles. Det må også til om vi skal klare å nå våre nasjonale mål om god økologisk tilstand for skogen og forbedret tilstand for de truede artene som lever der.

Skogen gir oss mye mer enn bare tømmer. Politikerne burde bidra til økonomiske forutsetninger som gjør at det lønner seg for skogeierne å drive skogbruk slik storsamfunnet vil ha det. Men støtteordningene må legge til rette for omstilling til et bærekraftig skogbruk og prioritere tiltak som er positive for naturen, ikke subsidiere ødeleggelse. Ett eksempel på en slik støtteordning er subsidier som støtter omstilling fra flatehogst til lukkede hogster, hvilket vil gi både arter og turgåere en mer variert skog.

For i en usikker verden som står midt i både en natur- og en klimakrise er det avgjørende å spille på lag med naturen, ikke betale milliarder i årlige subsidier for å ødelegge den.

Karoline Andaur,

generalsekretær i WWF Verdens naturfond