Det eneste valget mitt er å jobbe til jeg stuper, og til og med da skal jeg visst ikke få lov til å bli sykmeldt

Jeg lurer veldig på hva lege Kaveh Rashidi (bildet) og Vivi Måhede Gevelt i Storebrand ville gjort i mitt tilfelle, skriver en alenemor. Foto: Stein J. Bjørge

Jeg er alene med tre barn med helseutfordringer. I fjor sa kroppen min stopp. «Alle blir slitne av og til», var svaret jeg nylig fikk fra en vikarlege.

Fastlege Kaveh Rashidi er i tvil når det kommer til å sykmelde en sliten småbarnsmor. Vivi Måhede Gevelt fra Storebrand er ikke i tvil: Hun ville ikke sykmeldt henne.

Den linjen som føres her, synes jeg er litt skummel og skjærer mange over én kam.

Jeg er alene med tre barn. Et barn med ADHD og diabetes type 1, et barn som skal til utredning for ADHD, og et barn der det er mistanke om autisme og/eller ADHD.

Jeg har selv gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) i flere år på grunn av en yrkesskade og er for tiden under omskolering der jeg nå går 100 prosent i lære.

Alt dette må jeg følge opp helt alene i tillegg til alt husarbeidet.

I desember 2024 sa kroppen min stopp. Da hadde jeg vært sliten lenge, men presset meg selv nettopp på grunn av den tankegangen Vivi Måhede Gevelt har.

Huset ble ikke rengjort like ofte som det burde, barna kom for sent til skolen, leksene ble gjort bare av og til. Jeg orket ikke å dusje, jeg mistet helt matlysten og orket ikke å finne på noe som helst med barna. De fikk oftere kjeft for små ting jeg normalt ikke ville reagert på.

Det endte med at legen sykmeldte meg, og etter et par måneder jobbet jeg meg gradvis opp til 40 prosent i arbeid før sommerferien.

Etter en måned sommerferie gikk jeg tilbake til legen for å forlenge gradert sykmelding.

I mellomtiden var det kommet inn en vikarlege. Legen med samme holdning som Vivi Måhede Gevelt har.

Jeg fikk beskjed om at «alle blir slitne av og til, men man kan ikke sykmelde seg fra livet». Så jeg måtte bare gå tilbake til 100 prosent jobb.

Så nå sitter jeg her igjen, orker knapt å dusje, huset blir sjelden vasket, og matlysten er det langt og lenge mellom.

Ifølge mitt barns diabetessykepleier burde jeg ha vært hjemme med pleiepenger for å kunne følge hen opp.

Men siden det ikke er en mulighet når man får AAP, så er eneste valget mitt å jobbe til jeg stuper, og til og med da så skal jeg visst ikke få lov til å bli sykmeldt.

Så nå lurer jeg veldig på hva de ville gjort i mitt tilfelle.

Er det slik at jeg til slutt må gi fra meg omsorgen for barna for at jeg skal orke å gå 100 prosent i lære, eller skal jeg slutte i lære og miste AAP for å være i stand til å ta meg av barna mine?

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.