Sametinget er blitt en viktig stemme i mange saker siden åpningen i 1989. Sametingets valgmanntall opplever for tiden en sterk vekst, og NRK har undersøkt hvordan Sametinget kontrollerer de som melder seg inn og om det finnes personer i valgmanntallet som ikke oppfyller kriteriene for å stå der.
Et valgmanntall med uriktige oppføringer vil kunne svekke Sametingets legitimitet og oppslutning, og dermed svekke arbeidet med å styrke samisk språk og kultur. Et uriktig valgmanntall er en trussel mot det samiske demokratiet.
Klagesaker
For å undersøke om innmeldingene er korrekte har NRK valgt å undersøke klagesaker som er kommet inn til Sametinget i perioden 2012–2022.
På ti år kom det inn to klager på til sammen fem personer. Den første klagesaken omtalte NRK i desember 2022. Da avslørte vi flere Frp-politikere som hadde meldt seg inn i Sametingets valgmanntall uten å være samer.
Sandra Borch er en del av den andre klagesaken som NRK nå omtaler.
Sandra Borch er en stortingspolitiker som er med på å vedta lover i Norge. Hennes samfunnsrolle har derfor en relevans til forholdene som omtales. Hun stilte dessuten til valg på Sametinget i 2013.
Kriterier
NRK stiller ikke spørsmål om Sandra Borch er same eller ikke. Hennes samiske identitet er personlig, og hun har all rett til å omfavne sin samiske arv.
NRKs undersøkelser konsentrerer seg utelukkende om hun oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall.
Det er to kriterier som begge må oppfylles for å kunne stå i Sametingets valgmanntall. En innføring der vil gi deg rett både til å stemme og stille til valg på Sametinget.
Det første er et subjektivt kriterium hvor personen må erklære at vedkommende oppfatter seg som same.
Det andre er et objektivt kriterium hvor vedkommende må være barn av noen som står i valgmanntallet, eller har minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk.
Varierende kontroll
NRK har ved gjentatte anledninger bedt om intervju og kommentarer fra Sandra Borch. Hun har ikke ønsket å medvirke til saken på noen som helst måte annet enn å vise til at klagesaken mot henne ikke ble tatt til følge.
NRKs undersøkelser fra tidligere har vist at innmeldingene til Sametinget i varierende grad kontrolleres. Ikke før i 2023 innførte Sametinget krav om at alle søknader måtte ha med dokumentasjon på språkkriteriet for å kunne melde seg inn valgmanntallet.
Etter NRKs avsløringer i 2022 igangsatte Sametinget undersøkelser av valgmanntallet som kan ende i at personer som er uriktig oppført blir fjernet fra valgmanntallet. Det har aldri skjedd før.
Verken Sametinget eller Sandra Borch har opplyst overfor NRK hvem i hennes slekt som pekes på som samisk. Når NRK da gjør egne undersøkelser, og ikke finner noen innenfor de gitte kriteriene, mener vi det gir grunnlag for publisering.
Kilder
For å undersøke om en person oppfyller de objektive kriteriene for samisk språk er slektsgransking en sentral metode. Sentrale kilder er folketellinger og kirkebøker. Dette er kilder som er tilgjengelig for alle, og som også brukes av Sametinget når de skal kontrollere innmeldinger. NRK har brukt to ulike slektsgranskere som begge har kommet til samme resultat.
Det finnes usikkerhet rundt kvaliteten på disse kildene, og dette er forbehold som er tatt med i saken.
Sårbart tema
Sametingets valgmanntall er ikke en oversikt over alle som er samer i Norge, men hvem som har rett til å stemme og stille til valg på Sametinget – etter noen gitte kriterier.
NRK er fullstendig klar over at samisk identitet er sårbart for veldig mange etter fornorskningspolitikken som ble ført i Norge. Nettopp derfor har vi valgt å konsentrere våre undersøkelser til klagesakene som allerede finnes.
Vårt mål med å undersøke valgmanntallet er å styrke og utvikle det samiske demokratiet, ikke å så tvil om folks samiske identitet.