1 month ago
62
Valget på Grønland
Hvorfor er Grønland så viktig for Trump? Og hva kan valget 11. mars bety?
Publisert 10.03.2025 22:39
Da USAs president Donald Trump først foreslo å kjøpe Grønland i 2019, trodde folk det bare var en dårlig spøk. Statsminister Mette Frederiksen kalte utspillet «absurd», og de fleste lo hoderystende.
Nå ler ingen.
Etter Trump var tilbake i Det hvite hus i januar, gikk det bare noen timer før han presenterte en mer offensiv utenrikspolitikk enn de fleste ventet.
Et krav om å få kontroll over Panamakanalen, forslag om å gjøre Canada til USAs 51. delstat, en helomvending i Ukraina-politikken og ikke minst et ønske om å kjøpe Grønland.
Midt i denne internasjonale dragkampen, og grønlandsk krav om å kontrollere sin egen skjebne, har Grønlands statsminister innkalt til et tidlig parlamentsvalg.
Veikryss for grønlenderne
11. mars går grønlenderne til urnene, og spørsmålet om økt selvstendighet fra Danmark, og Trumps utspill ventes å bli sentral.
Så hvorfor er Grønland så viktig?
Økende internasjonale spenninger, global oppvarming, endringer i verdensøkonomien, og et enormt behov for å ha tilgang til sjeldne mineraler har satt Grønland på kartet.
Trump ønsker at USA skal kontrollere dette mineralrike landet som ligger strategisk til mot Arktis og Nord-Atlanteren og Nordvestpassasjen.
Nordvestpassasjen
Klimaendringer tynner ut isen i Arktis og litt etter litt danner det seg en nordvestpassasje for internasjonal handel, og forflytning av for eksempel militære fartøy, mellom øst og vest.
En framtidig stabil nordvestpassasje er strategisk viktig fordi man kan redusere transporttiden mellom Nord-Atlanteren og Stillehavet, og man kan omgå flaskehalsene i Suez- og Panamakanalene for å nå Asia fra USA og Europa.
– Vi er snart på vei inn i Arktis' århundre, og dens mest definerende kjennetegn vil være Grønlands oppreisning og innflytelse, Dwayne Menezes til nyhetsbyrået AP.
Han er administrerende direktør i Polar Research and Policy Initiative.
– Grønland ligger i veikrysset mellom Nord-Amerika, Europa og Asia, og har et enormt ressurspotensial. Det vil bli mer strategisk viktig, og store og små makter vil ha tette forbindelser til landet. Et land er ganske ivrig etter å ta skrittet fullt ut og kjøpe det, sier Menezes, med henvisning til Trumps utspill.
Militærstrategisk beliggenhet
Beliggenheten har vært avgjørende for forsvaret av Nord-Amerika siden andre verdenskrig, da USA okkuperte Grønland for å sikre at det ikke falt i hendene på Nazi-Tyskland, og for å beskytte viktige nordatlantiske sjøfartsleder.
USA beholdt baser i Grønland siden krigen, og Pituffik rombase, (tidligere Thule-basen) støtter missilvarsling, missilforsvar og romovervåkningsoperasjoner for USA og Nato.
Fra Grønland overvåkes også en del av det som er kjent som GIUK (Grønland, Island, Storbritannia)-gapet, hvor Nato overvåker russiske marinebevegelser i Nord-Atlanteren.
Sjeldne jordmineraler
Betydningen av sjeldne jordmineraler har blitt allment kjent i forbindelse med Trumps helomvending i USAs Ukraina-politikk.
Mineralene er avgjørende for å lage alt fra datamaskiner, smarttelefoner, batterier, sol- og vindteknologi, romforskning og mye annet. Mineralene er sjeldne og vanskelige å framstille.
Fakta om Grønlands mineraler
* Grønland er rik på jordartsmineraler, anslaget ligger på 36,1 millioner tonn. Men for tiden er kun to gruver i drift.
* I verdenssammenheng er imidlertid mengden ganske beskjeden, og teknisk og økonomisk vil det trolig kun være mulig å utvinne 1,5 millioner tonn.
* Til sammenligning antas Kina å ha 44 millioner tonn og Brasil 22 millioner tonn. Forekomstene på Grønland er likevel store nok til å tiltrekke seg et næringsliv som ikke ønsker å være avhengig av Kina.
* Etterspørselsen etter i alt 17 sjeldne jordarter forventes å øke i framtiden som følge av stadig større etterspørsel i høyteknologiindustrien.
* Mange grønlendere er imot gruvedrift og uranutvinning sør på Grønland, noe som har ført til forbud mot all utvinning av radioaktive mineraler.
* Grønland antas også å være rik på olje- og gassreserver, men all prøveboring er stanset som følge av klimabekymring. Grønland vil i stedet satse på vannkraft.
* Smeltende isbreer frigjør også et mineralrikt steinmel som kan brukes som gjødsel i utarmet eller tørr jord i Afrika og Sør-Amerika.
* Grønland opplever allerede store konsekvenser av den globale oppvarmingen. Temperaturstigningen har siden 1979 gått fire ganger så raskt i Arktis som i resten av verden.
Kilder: De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland, US Geological Survey, Nature og AFP.
Grønlenderne er ivrige etter å utvikle ressursene, men de har vedtatt strenge regler for å beskytte miljøet. Å prosessere slike mineraler er en svært skitten og komplisert prosess.
Det er også spørsmål om gjennomførbarheten av å trekke ut Grønlands mineralrikdom på grunn av regionens harde klima, men issmeltingen på åpner opp for mange nye muligheter i så måte.
Et kinesisk-støttet sjeldent mineral-gruveprosjekt i Grønland stoppet opp da den lokale regjeringen forbød urangruvedrift i 2021.
Kina har bortimot monopol på fremstillingen av slike mineraler, og det kan være et sikkerhetspolitisk problem i et kaldere geopolitisk klima.
I 2018 erklærte Kina seg som en «nær-arktisk stat» i et forsøk på å få mer innflytelse i regionen. Kina har også annonsert planer om å bygge en «Polar Silkevei» som en del av sin globale handelsstrategi.
USA har lenge ansett dette som en trussel, og tidligere utenriksminister Mike Pompeo advarte om at Arktis kunne bli et nytt Sørkinahav preget av militarisering og territorielle krav.
Selvstyre og selvstendighet
Selv om mange grønlendere lengter etter en framtid der de bor i sitt eget land, kan uavhengighet by på økonomiske utfordringer.
Fakta om Grønland
* Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer. Ligger geografisk i Nord-Amerika, men regnes ofte til Europa.
* Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har stor grad av selvstyre, unntatt i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
* Grønland fikk såkalt hjemmestyre 1. mai 1979 og er representert i Folketinget med to representanter. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).
* Øya har nærmere 57.000 innbyggere. 88 prosent av disse er grønlendere, som er av inuittisk herkomst. Resten er hovedsakelig dansker.
* Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
* De viktigste inntektskildene er jakt og fiske. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.
* Flere undersøkelser viser at mange grønlendere som bor i Danmark, opplever å bli møtt med fordommer og diskriminering.
* I 2022 kom avsløringen om at det på oppfordring fra danske myndigheter ble satt inn 4.500 spiraler kvinner og jenter mellom 1966 og 1970. En gransking er satt i gang, og flere erstatningssøksmål er reist.
* Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt Thule-basen nordvest på øya. I 1946 tilbød USA å kjøpe Grønland, men den danske regjeringen avviste forslaget.
* Issmeltingen på øya har skutt fart de senere årene som følge av klimaendringene. Smeltingen kan på sikt bidra til en betydelig økning i verdens havnivå.
Kilder: NTB, Store norske leksikon , Institut for menneskerettigheter , Danmarks Radio
Hvert år overfører Danmark 4,1 milliarder danske kroner til Grønland. I tillegg kommer 1,5 milliarder til politi og rettsvesen.
Selv om landet er rikt på mineraler, så utgjør utvinning av mineraler og andre naturressurser bare én prosent av økonomien. Det aller meste av eksporten fra landet er fisk og sjømat.
Trump har gjentatte ganger slått fast at USA vil kjøpe Grønland. Natt til mandag – et døgn før valgdagen – lovet han også å investere milliarder av dollar i Grønland og gjøre grønlenderne rike.
– Vi vil fortsette å holde dere trygge, slik vi har gjort siden andre verdenskrig. Vi er klare til å investere flere milliarder dollar for å skape nye jobber og gjøre dere rike, skrev han på Truth Social.
Meningsmålinger tyder på at Trumps utspill preller av grønlenderne. De viser også at et flertall ønsker å bli uavhengige fra Danmark, selv om de er uenige om nøyaktig når det bør skje.
Øya er i dag en del av det danske riksfellesskapet, som også Færøyene er en del av, men i 2009 fikk Grønland utvidet selvstyre.
English (US)