I min omgangskrets snakkes det for tiden stort sett bare om vaksinasjon.
Hvilke vaksiner skal man ta, når skal man ta de, hvor lang tid skal det gå til neste vaksine skal tas, hvilke vaksiner kan tas samtidig, hvor kan man ta de, hva koster de, hva skal de hjelpe mot og hvilke eventuelle bivirkninger kan de gi oss.
Jeg er kommet i det som myndighetene har definert som risikogruppe, ikke fordi jeg røyker, lever et usunt liv, klatrer til Mont Everest eller har dårlige gener, men fordi jeg har passert 65 år. Og da blir vi sterkt anbefalt å ta en hau med vaksiner. Påvirkningen skjer via Apper, informasjon fra fastlegen, kommunen eller via TV og radio. Jeg har nettopp tatt vaksine mot difteri, stivkrampe, polio, kikhoste og influensa og mange flere kan stå for tur. De fleste av disse sykdommene trodde jeg var dødd ut for lenge siden, men en vet jo aldri. Vi skal jo ikke ta noen risiko.
Vi lever i et land, hvor vi visstnok ikke lenger skal ta noen risiko. Vi blir daglig fortalt at vi eldre kommer i stort flertall av landets befolkning, definert som eldrebølgen, at det vil koste flesk å passe på oss og at det ikke er og vil være nok hender til å pleie oss. Når vi kommer på aldershjem, passer de på at vi i tillegg til vaksiner også får vitaminpiller, hver morgen og kveld.
Kanskje vi heller burde tillate at noen av oss kan få en eller annen sykdom, at ikke alle skal oppnå å bli 100 år?
Den neste vaksinen vi blir tilbudt, blir vel en vaksine mot døden.