De snakker om meg, til meg, men ikke med meg

Jeg er diagnostisert autist, jeg har Tourettes, opplever tvangstanker, og har flere mentale helseproblemer.

Hva er egentlig helse? Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Den «ideelle tilstanden».

Er optimalitet alltid bærekraftig? Kan du alltid pushe så hardt du kan for å oppnå best mulig resultat? Og hvilket resultat er egentlig mest viktig?

Dårlig helse kan være resultat av utrolig mange faktorer. Mange av dem kjenner jeg til selv.

Jeg har blitt litt for godt kjent med traumene man opplever av å leve med funksjonsvariasjoner og forskjellsbehandling.

Jeg opplever ofte at folk snakker på mine vegne. De snakker om meg, til meg, men ikke med meg. Jeg hører historier om «pårørende»; fortvilte foreldre, venner som gir opp, bitterhet. Alt om hvor tungt og vanskelig det er, bare å forholde seg til folk som meg.

Jeg har følt en mangel på respekt, noe de fleste med behov for helserelaterte hjelpemidler føler på. En respekt som jo egentlig er så naturlig.

Nei, de fleste er kanskje ikke født med fullstendig forståelse. Vi kan ikke vite hva som er farlig eller ikke før vi lærer om det. Men jeg er sliten av å bli dyttet inn i en boks av folk som ifølge samfunnet ikke er like viktig å respektere.

Når vi lærer våre barn å respektere hverandre, har de ikke et instinkt til å ekskludere spesifikke grupper med mennesker. Vi lærer dem å være glad i hverandre. Ha forståelse, tålmodighet.

Men hvor går din grense på når folk ikke lenger er inkludert i avtalen? Kriminelle? Papirløse innvandrere? Flyktninger? Funksjonshindrede? Jenta på butikken som hadde et anfall? Hvem som helst som det ikke er like lett å ignorere som alle andre, bare fordi de er annerledes?

Helse er oppbygd, helse er livslangt. Det er flytende – alltid i bevegelse og forandring. Alltid med rom for forbedring, alltid med en dypere grøft å falle ned i.

Det er aldri noe galt i å ville leve det beste livet du kan, men gjør det på dine premisser. Revurder hva målet ditt burde være; vil du leve i skam mens du når etter det umulige, eller føle mestring i hver dag du lever som deg selv?

Vi er aldri sterkere enn vårt svakeste ledd. Vi trenger alle leddene vi har for å være et fullt fungerende system. Ingen kan bli glemt, ingen kan oversees.

Se hverandre, lær av hverandre. Vær den du er, du er den eneste som kan.

Innlegget ble først presentert muntlig på Arendalsuka.