De rikeste kutter mest i Finland, men det er irrelevant for Norge og norske rikinger

Finland har fjernvarme, biomasse og olje, vi har vannkraft, skriver innleggsforfatteren. Her fra Lyse Krafts anlegg i Blåbergdalen i Rogaland, hvor vann overføres til Votnamagasinet. Foto: Lyse Kraft DA / NTB

De rikeste kutter mest i Finland, men det er irrelevant for Norge og norske rikinger.

Holtsmark, Schreiner og Valseth hevder i Aftenposten 23. oktober at norgespris vil øke strømforbruket ved å svekke prissignalet. Uten norske data lener de seg på en finsk upublisert studie fra 2022-krisen. Der viser fastpriskontrakter at høyere priser kutter forbruk, mest hos høyinntektsgrupper. Lavinntektsgrupper justerer lite, men får økte betalingsproblemer og kutt i annet forbruk. Konklusjonen: Lavere pris gir høyere forbruk.

Men overføringsverdien til Norge er null. Finland er ikke Norge.

Energibruk hos norske husholdninger er på 16.000–17.000 kWh/år, i Finland noe høyere, ca 21.000 kWh/år (husk at finnene har badstue). Hos oss går 83 prosent av energien til elektrisk oppvarming, i Finland 35 prosent. De har fjernvarme (29 prosent), biomasse og olje, vi har panelovner og vannkraft. Substitusjon er umulig midtvinters. Priseffekten blir derfor svakere her enn i Finland.

Forskjell på norske og finske rikinger

Den finske studien viser nettopp at lavinntektsgrupper har minst fleksibilitet. I Norge, med enda mer ufravikelig oppvarming, blir dette poenget sterkere. Å gjøre grunnleggende behov dyrere gir ingen reell mulighet for tilpasning hos dem som trenger den mest. Norgespris demper risiko for de sårbare med antagelig små effektivitetstap.

De rikeste kutter mest i Finland, men det er irrelevant for Norge og norske rikinger. De bruker mer strøm, men ikke nødvendigvis proporsjonalt med inntekt. Dessuten, norgespris stopper ved 5000 kWh/mnd (bolig) og 1000 kWh (hytte). De rikeste sparer minimalt.

Om kritikerne skulle få rett, vil norgespris faktisk kunne øke strømkostnaden for de rikeste. De bruker langt mer enn 1000 kW/t på hyttene sine og dersom norgespris fører til økt totalforbruk, vil hyttestrømmen bli desto dyrere.

Er svømmebasseng luksus?

Holtsmark mfl. trekker frem svømmebasseng som eksempel på «luksusforbruk» som øker med lav pris. Virkeligheten? De aller fleste av norske private bassenger er utendørs og varmes kun mai–september, når spotprisen ofte er under norgesprisens 50 øre. Jeg har selv basseng i prisområde NO1. Med norgespris betaler jeg 50 øre hele sommeren, antagelig høyere enn i år. Incentivet blir altså å varme mindre, ikke mer.

Solceller? Mine produserer ca. 12.000 kWt/år, 77 prosent av dette i perioden mai–august når prisene uansett er lavest og forbruket minst. Med norgespris sparer jeg 50 øre + nettleie på egenproduksjon, sannsynligvis mer enn uten ordningen.

Men lønnsomheten endres uansett ikke vesentlig. Og for folk flest vil solceller fortsatt være ulønnsomt.

Samfunnsøkonomer elsker modeller der pris er det viktigste styringssignalet. Fjern prisen, og overforbruket eksploderer. Men i Norge produseres strømmen billigst i verden, substitusjon er praktisk talt umulig midtvinters, og vannkraften tilhører folket. Norgespris gir trygghet mot ekstreme regninger uten nevneverdig adferdseffekt. Av og til bør vi legge bort læreboken, åpne vinduet, og se at virkeligheten ikke alltid adlyder teoriene i bokhyllen.