1 month ago
19
Den fastlåste konflikten mellom Israel og Palestina bunner i et dystert faktum:
Enhver avtale krever underskriftene til to menn: Israels statsminister Benjamin Netanyahu (74) og Hamas-leder Yahya Sinwar (61).
De er svorne fiender, kompromissløse forhandlere og vet at utfallet av samtalene vil forme deres liv og/eller ettermæle for alltid.
– I Sinwars tilfelle betyr det liv eller død, sier førstelektor i Midtøsten-studier Dag Henrik Tuastad til TV 2.
Med det mener han at det er vanskelig for Netanyahu å avslutte krigen før Sinwar er tatt.
– Jo fortere det oppnås våpenhvile, jo mer sannsynlig er det at Sinwar bevarer livet. Men det spørs hvor mye han egentlig bryr seg om det, sier Tuastad.
Det kan være viktigere for Sinwar å dø for saken og bli martyr, enn å underskrive en våpenhvileavtale som ikke sikrer palestinsk kontroll på Gaza.
Midtøsten-eksperten mener både Sinwar og Netanyahu drives av ideologiske verdier mer enn politiske verdier. Men for Netanyahu er det også viktig å redde sitt eget politiske liv.
Begge to signaliserer at de ønsker å avslutte krigen – men begge har også grunner til å hale ut prosessen.
Et uløselig dilemma
Netanyahu har lovet «total seier» over Hamas og retur av alle gisler som ble tatt 7. oktober. Dette er to mål mange mener er uforenlige.
Han har kommet under enormt press fra gislenes familier og opposisjonen. Hissige demonstranter krever at det blir inngått en avtale for å bringe gislene hjem, selv om det vil bety at det ikke blir en «total seier over Hamas», som lovet.
– Netanyahu setter gjenopprettelse av Israels avskrekkingsevne og egen oppgang på meningsmålingene høyere enn å redde gislene, sier Tuastad.
USA, som gir avgjørende militær og diplomatisk støtte til Israel, presser også på for å få til en våpenhvile, men den israelske regjeringen står steilt på sitt. Hamas skal knuses og Sinwar skal tas.
Imens blir flere og flere gisler drept på Gazastripen.
Fordel Netanyahu
Netanyahus regjeringskoalisjon er avhengig av regjeringssamarbeidet med ytre høyre.
Disse ønsker å gjenokkupere Gaza permanent, og truer med å felle regjeringen hvis Netanyahu gir for mye etter.
Det ville tvinge frem nytt parlamentsvalg som trolig vil drive Netanyahu ut av statsministerstolen. Og det i en tid der han er tiltalt for korrupsjon.
– Jo lenger krigen varer, jo større er sjansen for at Netanyahu klarer å gjenopprette tilliten i folket, sier Tuastad.
– Netanyahu har gjort det stadig sterkere på meningsmålingene i Israel i løpet av det siste året, forklarer han.
For at Netanyahu skal klare å redde sin politiske posisjon og ettermæle, må krigen ende med noe han kan kalle seier. Det inkluderer å drepe Sinwar.
Sikkerhetssvikten
En regjeringskrise vil også kunne fremskynde en bredere granskning av sikkerhetssvikten som gjorde 7. oktober-angrepet mulig.
Hamas-krigere tok seg inn i Israel og drepte rundt 1200 mennesker i det sørlige Israel – de fleste sivile. De bortførte også rundt 250 israelere til Gazastripen.
Dette på Netanyahus vakt – en statsminister som har fundert store deler av sin politiske karriere på Israels sikkerhetsspørsmål.
Netanyahu har avvist krav om en offentlig granskning før krigen er over.
Klokken tikker
Men uthaling av krigen kommer med en risiko også for Netanyahu.
Ukentlig stiger tallet på israelske soldater som drepes i tjeneste, og Israel blir stadig mer isolert i verden på grunn av lidelsene det har påført palestinerne.
Israelske medier er fulle av meldinger som siterer anonyme sikkerhetsoffiserer som uttrykker frustrasjon over Netanyahu. Spesielt over kravene hans som gjør det vanskelig å få til forhandlingsframskritt, som kontrollen over to korridorer på Gazastripen.
Noen har gått langt i å anklage Netanyahu for å sabotere samtalene.
Dessuten har krigen blitt en stor økonomisk byrde. Turistene uteblir, bedrifter går konkurs, import og eksport minker.
Både Israel og Hamas sier de har akseptert forskjellige versjoner av et forslag om våpenhvile støttet av USA, mens de foreslår endringer og anklager motparten for å komme med uakseptable krav.
Selv om mange israelere raser mot Netanyahu, er Sinwar minst like skyldig i stillstanden i forhandlingene.
Komplisert kommunikasjon
Sinwar har trolig tilbrakt det meste av de siste 10 månedene i tunneler under Gaza, og det er uklart hvor mye kontakt han har med omverdenen.
– Det blir sagt at Sinwar er i Gaza, og han skal ha blitt observert i tunnelene flere ganger. Trolig er han der ennå, sier Tuastad.
Men å drive våpenhvileforhandlinger fra tunnelsystemene, er komplisert og ineffektivt.
– En stund hadde de vanlige telefonlinjer, men per nå brukes angivelig bare kurerer som løper frem og tilbake i tunnelene med beskjeder, forklarer Tuastad.
Det er bare noen få som vet hvem disse er, og trolig byttes de ofte ut av sikkerhetshensyn.
Ett forhandlingskort
Sinwar er kompromissløs, og ønsker kun å avslutte krigen på sine egne premisser.
Hans eneste forhandlingskort er anslagsvis 110 gisler som fremdeles holdes i Gaza. Rundt en tredel av dem antas å være døde.
Det viktigste for Sinwar er å sikre seg at Israel ikke vil gjenoppta krigen etter at alle gislene er frigjort.
Han trenger også at Israel trekker seg ut av hele Gaza og forsikringer om at palestinere skal kunne returnere til sine hjem og gjenoppbygge dem.
Israels offensiv har drept over 40.000 palestinere, fordrevet 90 prosent av Gazas befolkning og ødelagt de viktigste byene.
Hvis den varige effekten av angrepet 7. oktober er en reokkupasjon av territoriet, vil det være et voldsomt nederlag for Sinwar og Hamas.
Frigivelsen av profilerte palestinske fanger som del av en avtale er også svært viktig for Sinwar, som selv ble dømt til livstid i israelsk fengsel for drapet på fire palestinere i 1988.
Etter 22 år i fengsel, ble han løslatt i en fangeutveksling. Han og 1026 andre fanger ble den gang byttet mot den israelske soldaten Gilad Shalit.
Misnøye og dårligere kort på hånden
Det Sinwar risikerer ved å hale ut samtalene, er blant annet at flere gisler vil dø av sykdom, krigshandlinger eller frigjort i militære operasjoner.
Jo lenger krigen varer, jo færre forhandlingskort har han altså på hånden.
Sinwar selv, som er mål nummer én for IDF, kan bli drept når som helst.
At Hamas har klart å stå opp mot den gigantiske militærmakten i Israel i snart ett år, har gitt dem heltestatus blant mange arabere i regionen.
Men på Gaza lever de med konsekvensene av krigen, og støtten til Hamas forvitrer.
– Det er stor misnøye med Hamas på Gazastripen nå. Der ønsker sivile at krigen skal ta slutt, nærmest for enhver pris, sier Tuastad.
Internasjonalt press
Egypt og Qatar har tjent som viktige meglere i forhandlingene mellom Israel og Hamas.
Men deres innflytelse er begrenset etter at Hamas politiske leder, Ismail Haniyeh, ble drept i et attentat i Iran i sommer.
Det var Haniyeh som var i dialog med forhandlingspartene, og han var angivelig heller ikke orientert om terrorplanene 7. oktober før 15 minutter før angrepene.
Sinwar, som ledet Hamas' militære gren, og som var sentral i planleggingen av terrorangrepet, ble dermed utnevnt til Hamas' overhode
USAs betydning
USA har støttet Israel militært gjennom konflikten og skjermet dem fra internasjonale krav om våpenhvile. Når USA har forsøkt å presse Israel til å ta mer menneskelige hensyn, har de ikke blitt lyttet til.
USA valgpolitikk kan også dempe amerikansk press. Biden har vist liten tilbøyelighet til å presse Netanyahu.
Demokratenes presidentkandidat, Kamala Harris, sier hun ikke vil stanse USAs våpenforsyninger til Israel om hun vinner presidentvalget, men at det er viktig å få landet en våpenhvile og gisselutveksling.
Republikanernes presidentkandidat, Donald Trump, har oppfordret Israel til å avslutte sin offensiv, men ville sannsynligvis være enda mer imøtekommende til Netanyahu, enn Harris i presidentstolen.
Trusler om hevnangrep
USA vil uansett ikke stanse våpenleveransen så lenge Israel står overfor et potensiell gjengjeldelsesangrep fra Iran over drapet av Haniyeh.
Etter trusler om hevnangrep både fra Iran og Hizbollah, har USA sendt militære ressurser inn i regionen. Det tar noe av presset av Israel.
For Sinwars del kunne det vært en fordel at krigen eskalerte ved flere fronter. Jo mer svekket Israel er, jo bedre for Sinwar som har som endelig mål å utslette Israel.
Men det ser mindre sannsynlig ut for hver dag. Ingen andre land ønsker en eskalering. Både Israel og Hizbollah setter bremsene på etter å ha sendt rakettregn mot Israel som er akkurat nok til å tilfredsstille kravet om hevn, uten at det er så alvorlig at de risikerer full militær konfrontasjon.
Glimtvis håp
Det som lekkes ut fra de lukkede våpenhvileforhandlingene gir korte øyeblikk av optimisme, men håpet punkteres om og om igjen.
Denne uken har israelske, amerikanske, egyptiske og qatarske forhandlere møttes for å få på plass flere tekniske detaljer rundt en mulig våpenhvileavtale.
Det dreier seg blant annet om hvilke gisler som skal løslates i hvilken rekkefølge. Og kontrollen over de to nevnte korridorene, ifølge Reuters.
Imens er lidelsene til det palestinske folk ubeskrivelige. Lidelser som kan nære palestinernes hat mot Israel, og gjøre sikkerhetssituasjonen til Israel enda mer utfordrende.
English (US)