1 month ago
30
«En galge, et rep og en Wagner-nakke».
Brevet kom i posten i september i fjor.
På et bilde av Holocaust-historiker Jens-Christian Wagner foran inngangen til konsentrasjonsleiren Buchenwald, hadde noen tegnet inn en galge.
Et rep var tegnet inn rundt nakken på historikeren.
– Jeg ble ikke redd, men bekymret. Vi er nødt til å ta slike ting på alvor, sier Jens-Christian Wagner til TV 2.
– Vi vet at flere av høyreekstremistene er brutale. Enkelte er også i stand til å drepe. Det har vi sett før.
Wagner har vært direktør ved minnestiftelsen til de tidligere konsentrasjonsleirene Mittelbau-Dora og Buchenwald i over 24 år.
Til TV 2 forteller han at han oftere får slike trusler nå enn før.
Minnetavler blir tagget ned med hakekors. Flere av trærne de har plantet til minne om ofrene, har blitt knekt.
HÆRVERK: Plakater og minnetrær har blitt skadet av høyreekstreme og nynazister. Foto: Privat
HÆRVERK: Plakater og minnetrær har blitt skadet av høyreekstreme/nynazister. Foto: Privat
HÆRVERK: Plakater og minnetrær har blitt skadet av høyreekstreme/nynazister. Foto: Privat
Stadig oftere skjer det at besøkende som kommer til leiren, stiller spørsmål ved det som skjedde der.
De ber Wagner og guidene om å «fortelle sannheten».
– De sier de vil høre sannheten om tysk historie, og at det vi formidler er en løgn, en løgn konstruert av de allierte styrkene og av jødene, for eksempel, sier Wagner.
Den mørke historien
På kontoret sitt i de gamle SS-brakkene i Buchenwald, blir Wagner påminnet det mørkeste kapittelet i tysk historie hver eneste dag.
Han er bare takknemlig for at han ikke har utsikt til krematoriene.
– Det er et vanskelig sted å jobbe. Et sted der tusenvis av mennesker ble drept, sier Wagner til TV 2.
– At jeg jobber i de gamle SS-brakkene, og ikke der fangene var, gjør det litt lettere. Samtidig er det jo her gjerningsmennene satt.
Over 250.000 mennesker satt i konsentrasjonsleiren Buchenwald i perioden 1937-1945.
Blant dem var 680 nordmenn.
Over 56.000 mennesker døde på grunn av mishandling, sult, overanstrengelser, sykdommer eller medisinske eksperimenter.
Av disse ble 8000 henrettet ved nakkeskudd eller andre metoder.
For Wagner handler oppgjøret med fortiden om hva Tyskland skal være i fremtiden.
– Det vi gjør her er vitenskapelig basert. Vi tar et oppgjør med historien og stiller spørsmål. Vårt mål er ikke bare å sørge over ofrene, men å spørre hvem som gjorde dem til ofre, sier historikeren.
– Hvem var profitørene av nazistenes forbrytelser og hvordan fungerte det nazistiske samfunnet?
Nei til «skyldkulturen»
«Aldri igjen». Bevissthet rundt grusomhetene som ble begått av Nazi-Tyskland er en del av tysk identitet.
Men dette møter nå økende motstand.
Ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) fosser frem på meningsmålingene og ligger an til å bli nest største parti i Forbundsdagen i nyvalget 23. februar.
De vil ha en slutt på det de kaller «skyldkulturen» i Tyskland.
Tidligere AfD-leder Alexander Gauland sa i 2018 at «Hitler og nazistene er bare en fugledritt i en over 1000 år lang suksessfull tysk historie».
AfD-politiker Björn Höcke har kalt Holocaust-minnesmerket i Berlin et «skammens monument».
En av dem som har tatt til orde for at tyskerne må slutte å fokusere på fortidens synder, er verdens rikeste mann.
Det er for mye fokus på skyld fra fortiden.
Da Elon Musk talte på AfDs valgkamp-kickoff i den østtyske byen Halle i januar i år, sa han: «Det er for mye fokus på skyld fra fortiden. Vi må komme oss videre. Barn skal ikke føle skyld for sine foreldres synder, eller enda mindre sine oldeforeldres».
Budskapet gikk rett hjem hos de som hørte på. Partiets kanslerkandidat, Alice Weidel, sa det var på tide å «make Germany great again».
I en samtale med Musk på X har Weidel også, feilaktig, uttalt at Hitler egentlig var kommunist.
– De ønsker å kvite seg med stigmaet av nazistenes forbrytelser slik at de kan spre sin ytterliggående, antisemittiske og rasistiske ideologi, mener Holocaust-historiker Wagner.
Han mener bevissthet rundt nazi-fortiden er grunnleggende for det tyske demokratiet.
– Den første artikkelen i vår grunnlov sier: «Die Würde des Menschen ist unantastbar». Menneskets verdighet er ukrenkelig.
– Den ble skrevet som en reaksjon på nazistenes forbrytelser, for å sikre at slike ting aldri skulle skje igjen, sier Wagner.
Lærer av fortidens feil
Når man er i Berlin, er det vanskelig å ikke legge merke til Holocaust-monumentet.
Et taust minne om de seks millioner jødene som ble myrdet av nazistene under andre verdenskrig.
Monumentet består av 2711 rektangulære betongblokker, og skal være et sted for ettertanke.
Det er altså dette AfD-politikeren Björn Höcke, som ifølge en tysk domstol er fascist, har kalt «skammens monument».
– Dette handler ikke om å føle personlig skam. Det handler om å lære av fortiden slik at vi kan ta ansvar for fremtiden, sier Luisa Richter.
22 år gamle Richter er guide, og i full gang med å vise noen turister rundt når TV 2 treffer henne.
– At vi har en slik forferdelig historie, er en del av Tyskland. Men man kan ikke glemme det.
56 år gamle Petra Wernicke fra Berlin er ute og lufter hunden sammen med en venninne, og har tatt et pust i bakken ved monumentet.
– Det er vanskelig å sette ord på det. Særlig nå for tiden. Igjen øker det rasistiske hatet mot jøder, og ikke bare dem, men utlendinger generelt.
Også lærer Felix Hahn trekker paralleller til fortiden når han tenker på samtiden.
– Hvis vi ser på det politiske klimaet i dag, med retorikken rundt innvandring og AfD, så føles det på en måte som om alt henger sammen.
42-åringen underviser ungdommer i alderen 15-17 år, og har reist fra Bremen til Berlin som en del av historieundervisningen.
Mange av elevene har bakgrunn fra Midtøsten og Afrika; han syns det er viktig å lære dem denne delen av tysk historie.
Bekymret
I år er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt.
Holocaust-historiker Jens-Christian Wagner sier han har forståelse for at tyskere i dag ikke ønsker å føle på skam for fortiden.
Jeg frykter at vår demokratiske bevissthet vil forsvinne.
– Dette er ikke nytt. Helt siden Nürnberg har tyskere tatt til orde for å se fremover og bli ferdig med det.
Wagner påpeker at intensjonen bak den tyske minnekulturen ikke handler om å gi folk skyldfølelse, men å øke folks bevissthet.
Det er et noe han som historiker tar på dypeste alvor.
– Å ha historisk bevissthet betyr å være bevisst nazistenes forbrytelser og konsekvensene av dem. Det betyr at man er bevisst verdien av å ha menneskerettigheter og et liberalt demokrati.
– Dersom bevisstheten rundt historien forsvinner, frykter jeg at også vår demokratiske bevissthet vil forsvinne.
English (US)