De åpne klima- og energivillfarelsene

De har en energipolitikk som av meget gode grunner ikke vinner støtte, og i stedet for å gjøre noe med den, forsøker de å undergrave meningsmotstanderne, og beskylder oss for å fare med villfarelser.

La oss diskutere konkret, med konkrete eksempler. Blattmann og Gjellestad skriver i innledningen at måten vi har skaffet oss energi på alltid har vært i endring, men glemmer å skrive at den endringen historisk sett har vært fra dårligere energikilder, til bedre. Vind er en energiform som ble forlatt å 1800-tallet, da seilskip viste seg underlegne skip med motor. Norge og Sørlandet var den gang av de siste som innså at seilskutenes tid var forbi, vinden var for svak og for upålitelig som drivkraft.

Blattmann og Gjellestad løfter så frem Kina som «landet som satser mest på fornybart». De kunne godt skrevet at Kina produserer mer elektrisitet fra kull, enn hele Europa produserer elektrisitet i det hele tatt. Dette skjønner folk, og reagerer, mens Arbeiderpartiet og deres talspersoner går over i å snakke om «villfarelser» og bruker setninger som «lett å mene mye».

Arbeiderpartiet, med Blattmann og Gjellestad, har også et alvorlig problem når de begrunner ny kraftutbygging i klimautslipp og klimaforpliktelser, samtidig som de åpner for storstilt utbygging av datasentre i Norge. Her er det sånn at Google-senteret i Skien alene fullt utbygd vil kreve 7,5 TWh i året, cirka det samme som havvindkraftverkene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil kunne levere med 1,9 GW kapasitet.

De to havvindprosjektene vil Arbeiderpartiet sette av 58 milliarder kroner av fellesskapets penger for. Det er klart folk reagerer når slike beløp blir brukt til å sponse giganten Google, som i tillegg får mye billigere strøm og mye billigere nettleie enn øvrig virksomhet får og vi som bor her må finne oss i. Folk skjønner dette veldig godt, og lar seg ikke finte ut av at topper i Arbeiderpartiet forsøker å kalle det villfarelser.

Google-senteret er bare ett av uhyggelig mange datasenter som nå planlegges i Rogaland, Agder og Telemark. Til sammen er det meldt inn over 2 GW bare de to siste årene, noe som betyr cirka 15 TWh årsforbruk. Det tilsvarer hele kraftoverskuddet i regionen, og mer enn årsproduksjon til all vindkraft i Norge. Folk ser og skjønner disse sammenligningene, og skjønner utmerket godt at kraft ikke kan gå til datasenter og klimatiltak på en gang.

Folk merker veldig godt at strømregningen blir mye høyere, både med strømprisene og med nettleien. I tillegg til at det blir dyrt, blir den svingende og uforutsigbar, og typisk med pristopper akkurat på de tidspunkt på døgnet vi trenger den mest. Det gjelder også i år, tross rekordmye nedbør. Arbeiderpartiet forsøker i tillegg å fornærme oss og kraftoverskuddet vårt, med å prise utenlandskablene i formuleringer som «krysse fingre for at vi fortsatt har alle utenlandskablene» i tilfelle «tørrår».

Til informasjon nettoeksporterte vi 17,4 TWh i 2021, 12,2 TWh i 2022, 17,3 TWh i 2023 og har nettoeksportert 14 TWh så langt i år. Strømregion NO2 eksporterer soleklart mest, og har i tillegg størst produksjon og høyest priser. Dette ser folk, og skjønner folk. Det er nå opp til Arbeiderpartiet om de vil innse det, og gjøre noe med det.

Åpen