Dansk etterretning: Russland klar for storkrig i Europa innen fem år

Forsvarets etterretningstjeneste (FE) i Danmark la tirsdag frem en oppdatert vurdering av trusselen fra Russland.

Vurderingen ser på hvor raskt Russland kan utgjøre en militær trussel mot Nato.

Svaret er skremmende:

Innen fem år vil Russland være klar for en storskalakrig på det europeiske kontinentet.

Kan starte ny krig raskt

Det er konklusjonen fra dansk etterretning, skriver danske medier.

– Jeg tenker det er en grundig vurdering som er gjort, og den ligner også norsk etterretnings vurdering, sier Tom Røseth, Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til TV 2.

Dansk etterretning mener også at Russland innen seks måneder vil kunne utkjempe en «lokal» krig, altså mot et land som grenser mot Russland, og innen to år vil «utgjøre en troverdig trussel» mot enkelte eller flere Nato-land.

– Akkurat tidsaspektet er det selvfølgelig en del usikkerhet rundt, og avhenger av en rekke faktorer. Ikke minst hvordan de klarer å regenerere sine styrker etter stillstand i Ukraina, og hvilken støtte de får fra Kina og Nord-Korea til å raskere få de militær evne opp igjen, spesielt innen landstyrkene, som har blitt rammet hardt, understreker Røseth.

FE legger flere viktige forutsetninger til grunn for trusselen fra Russland. 

Vurderingen forutsetter at USA ikke involverer seg og at Nato ikke ruster opp i samme tempo som USA, skriver Politiken.

I tillegg påpeker FE at Russland ikke vil kunne både opprettholde krigen i Ukraina og starte krig med ett eller flere Nato-land.

Danmarks etterretningssjef Anja Dalgaard Nielsen understreker også disse forutsetningene overfor Jyllands-Posten.

– Men vi ser at det fra russisk side er økende vilje til å utfordre Nato, og vi ser en amerikansk administrasjon som har fokus på å få avsluttet kamphandlingene i Ukraina, sier Nielsen.

Atomvåpen-trussel

– De har hatt høyere forsvarsutgifter enn utgifter til sosiale formål på statsbudsjettet både i år og i fjor. Hvis det er politisk vilje til å fortsette den trenden, så vil de kunne ha en betydelig evne til å true Europa, sier Røseth.

Han understreker at et militært angrep på et Nato-land er lite sannsynlig, slik han vurderer det.

Hvis USA ikke sørger for Europas sikkerhet, kan det endre seg.

USAs nye president Donald Trump er kjent for å være mer vennligsinnet overfor Russlands president Vladimir Putin enn forgjengeren Joe Biden var.

Trump antyder i et intervju med Fox News mandag at Ukraina «en dag kan bli russisk» og krever at USA får ukrainske naturressurser tilsvarende 500 milliarder dollar for å fortsette å støtte Ukraina i krigen mot Russland. 

– Jeg vil ha pengene våre sikret, for vi bruker hundrevis av milliarder av dollar. Og, du vet, kanskje inngår de en avtale, kanskje inngår de ikke en avtale. Kanskje blir de russiske en dag, eller kanskje de ikke blir russiske en dag. Vi har alle disse pengene der, og jeg vil ha dem tilbake, sier Trump i intervjuet.

Trump har tidligere også uttalt at han mener at Nato-medlemmene må bruke fem prosent av sine bruttonasjonalprodukter på forsvar. I hans første presidentperiode truet han med at USA ikke vil forsvare land som ikke bruker minst 2,5 prosent.

– Det er vanskelig å se for seg et scenario hvor Russland vil ha militær evne til å slå Nato konvensjonelt, det er vanskelig å se for seg. Samtidig vil de, om alliansen slår sprekker, kunne ta territorier og true med å holde dem med atomvåpen, mener Røseth.

Militære interesser i Arktis

Dansk etterretning bemerker også at spenningene mellom Russland, Kina og USA inkluderer Arktis.

«Russland prioriterer regionen høyt og vil demonstrere styrke gjennom en aggressiv og truende adferd, som medfører større risiko for eskalering i regionen enn før», skriver FE.

Russland vil fortsette sin militære oppbygging i regionen, konkluderer FE.

«Russland har stadig vidtrekkende planer for den arktiske regionen. Russland er den største militære makt i regionen, og den posisjonen vil Russland fastholde», skriver FE videre.

Dette betyr at Russland vil utplassere nye enheter og bygge ut sin militære infrastruktur i Arktis, slik danskene vurderer det.

«Det er mulig at Russland ønsker kontroll helt opp til Nordpolen», påpeker FE. 

Hybride virkemidler

Slik er Norges grense mot Russland sikret

Dansk etterretning understreker også at Russland vil kunne ta i bruk flere hybride virkemidler, som etter russernes vurdering ikke risikerer å utløse Natos artikkel 5.

«Det kan komme til å spille en vesentlig rolle i Arktis», mener FE.

Dette kan gi seg uttrykk i for eksempel å fly tett på vestlige flåtefartøy eller simulere angrep eller til og med fyre av våpen tett på vestlige skip og fly.

«Hvis Russland får flere ressurser til å ruste opp i Arktis, er det sannsynlig at Russland vil fortsette og muligens utvide sin offensive atferd», skriver FE.