Dagligvaregiganter får milliardbøter for ulovlig samarbeid:– Et alvorlig lovbrudd

Gebyrene er på totalt 4,9 milliarder kroner for konkurranseskadelig samarbeid.

Saken oppdateres...

Konkurransetilsynet mener kjedenes prisjegerordning har lagt opp til «massiv deling» av prisinformasjon, som har skadet konkurransen.

– Dette er et alvorlig lovbrudd, noe som gjenspeiles i gebyrenes størrelse. Dette ulovlige samarbeidet har svekket konkurransen mellom dagligvarekjedene i mange år, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

Tilsynet påpeker at dårlig konkurranse normalt betyr høyere priser til forbruker.

– Når det gjelder dagligvarer, rammer det oss alle, sier Søreide. 

Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen ilegges gebyr på 2,3 milliarder kroner. Rema 1000 og Coop må betale 1,3 milliarder hver.

Uenige i vedtaket

Reitan Retail, som blant annet eier Rema 1000, sier de vil anke Konkurransetilsynets konklusjon.

– Vi er uenig i tilsynets konklusjon. Vi avviser at vi har foretatt oss noe som begrenser konkurransen. Dette vedtaket vil vi anke til Konkurranseklagenemnda, sier leder for næringspolitikk i Reitan Retail, Kårstein Eidem Løvaas i en pressemelding.

Heller ikke Coop Norge er enige i vedtaket, og understreker at kjeden vil klage.

– Vi stiller oss fullstendig uforstående til vedtaket fra Konkurransetilsynet. Coop Norge SA har ikke gjort noe ulovlig og heller ikke deltatt i et ulovlig samarbeid slik Konkurransetilsynet hevder, skriver kjeden i en pressemelding.

– Vi kommer til å påklage Konkurransetilsynets beslutning og om nødvendig forfølge denne saken rettslig, skriver Coop.

Jekket ned gebyrene

Konkurransetilsynet har i flere år drevet etterforskning i den såkalte prisjegersaken mot Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Tilsynet mente at prisjegerordningen, der utsendte fra kjedene fysisk går inn i hverandres butikker, har vært konkurranseskadelig, og at det kan ha ført til høyere matvarepriser.

I 2020 varslet tilsynet at kjedene kunne få tidenes høyeste gebyr på 21 milliarder kroner. Men i løpet av våren ble det klart at beløpet trolig ville bli langt lavere.

I februar ble det kjent tilsynet hadde lagt vekk den mest alvorlige delen av saken, at praksisen hadde konkurransebegrensende formål. Etterforskningen fortsatte for å se om de hadde konkurransebegrensende virkning.

To måneder senere varslet tilsynet at gebyrstørrelsene var redusert til totalt fem milliarder kroner. Dagligvarekjedene fikk da frist til starten av mai for å kommentere varslene.

Dagligvarekjedene sjekker fortsatt hverandres priser kontinuerlig. Forskjellen på dagens praksis og tilsynets sak er at det tidligere eksisterte en skriftlig avtale. Tilsynet mener denne kan ha lagt til rette for priskoordinering som kan ha gitt høyere priser til forbruker.

Alle de tre kjedene har gjennom hele prosessen vært klare på at de ikke kjenner seg igjen i påstanden om brudd på konkurransereglene.