1 month ago
20
Vi sitter i et mørkt og ærlig talt litt deprimerende rom –
den brune skinnsofaen får ta mye av skylden – i et bygg i Oslo sentrum. Det
viser seg å være ganske passende.
Samtalen med fredsforsker Ilaria Carrozza handler egentlig om kunstig intelligens og krigføring.
Hun har nettopp deltatt i en paneldiskusjon om dette temaet under Oslo Freedom Forum.
Intervjuet nærmer seg slutten, men vi stiller ett siste spørsmål:
Hva skjer hvis Kina går inn for å ta Taiwan samtidig som Russland fremdeles kriger mot Ukraina og vi også har krigen på Gaza?
– Da har vi et problem, svarer Carrozza.
Carrozza er seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio. Hun bruker mye av arbeidstiden på Kina og hvordan kineserne bruker sin posisjon til å påvirke andre land og utfordre den eksisterende verdensordenen.
Vanskelig for Kina
USA har så langt valgt å hjelpe Ukraina mot Russland på armlengdes avstand, men president Joe Biden har flere ganger gjort det veldig klart at han kommer til å sende amerikanske soldater dersom Kina går inn for å ta Taiwan.
– Han burde ikke ha kommet med disse bemerkningene. Vi burde hjelpe Taiwan og beskytte det som er en del av den demokratiske alliansen i Stillehavet, sier Carrozza.
Så gjentar hun at vi har et problem hvis dette skjer samtidig som vi allerede har krigen mellom Russland og Ukraina.
Nå er også situasjonen i Midtøsten enda mer spent, nå som det snakkes om at Iran kan komme til å angripe Israel.
Heldigvis tror ikke Carrozza at Kina faktisk vil gjøre noe overfor Taiwan akkurat nå.
– En landgangsoperasjon på Taiwan har aldri blitt forsøkt før. Taiwanstredet er svært vanskelig å navigere, forklarer fredsforskeren.
Hun tror en blokade, både økonomisk og på cybernivå, er mer realistisk.
– Det å omringe øya er noe de kan gjøre. Det kan faktisk være ganske effektivt.
– Ikke hyggelig å tenke på
Hvis USA skal hjelpe Taiwan i en sånn situasjon, hvor amerikanerne allerede er opptatt av at Russland ikke skal klare å erobre Ukraina, og kanskje enda mer opptatt av å hjelpe Israel, tror Carrozza at flere av USAs allierte kan måtte bidra i beskyttelsen av Taiwan.
– Da kan ikke USA gjøre det alene. Det må være flere. Og da snakker vi om økt risiko for tredje verdenskrig, faktisk, sier Carrozza.
Hun kikker ned på den brune, deprimerende sofaen.
– Det er jo ikke et scenario som er hyggelig å tenke på, men det er et scenario vi må ta på alvor. Spenninger kan eskalere ganske lett i disse dager.
Og det var altså det siste spørsmålet vi hadde.
Vi spør Palle Ydstebø ved Forsvarets Høgskole om hans syn på dette. Han kan krigshistorikk og har doktorgrad i krigsstudier fra Universitetet i Glasgow.
Oberstløytnanten tror ikke at Kina vil gjøre noe nå.
– Hvis Kina skal gjøre noe militært, vil du antagelig umiddelbart få en økonomisk blokade av Kinas tilganger til vestlige markeder, sier Ydstebø til TV 2.
– Og gitt at Kina fortsatt er fullstendig avhengig av å eksportere sine varer til de vestlige økonomiene, som er de eneste som er store nok til å bidra til tilstrekkelig inntekter for Kina, vil også Kina bli isolert hvis de isolerer Taiwan.
– På nivå med D-dagen
Ydstebø tror at denne avhengigheten av eksport til EU og USA er årsaken til at Kina er såpass tilbakeholden med støtten sin til Russland i krigen mot Ukraina.
– Kina har heller ikke vært i store militære operasjoner siden borgerkrigen, altså på slutten av 1940-tallet, og sist de hadde krig mot et naboland (mot Vietnam i 1979), gikk det ikke spesielt bra.
– Og den type militæroperasjon det i så fall er snakk om her, altså en amfibieoperasjon mot en motstander som Taiwan med USA og andre land som støttespillere, er noe av det mest vanskelige du kan gjøre. Det blir jo en operasjon på nivå med D-dagen. Kina har aldri gjort noe lignende.
– Det er altså ikke så enkelt som at krigen mellom Russland og Ukraina gjør det enklere for Kina å prøve seg på Taiwan nå?
– På én måte, men samtidig er jo stormaktene ekstra årvåkne og har økt beredskap nå. En har jo merket seg hvordan spesielt Sør-Korea og til en viss grad Japan har skjerpet støtten sin til Ukraina, og dermed også har større årvåkenhet og beredskap.
Tilbake til Kina og Ilaria Carrozza. Vi snakket jo egentlig om hvordan Kina ser på kunstig intelligens som en militær ressurs.
– Kina ser på dette som en mulig revolusjon innen krigføring, men vi vet fortsatt ikke helt hva slags systemer vi kommer til å få, forklarer Carrozza.
– For de Terminator-aktige drapsrobotene som er populære i media, eksisterer fremdeles ikke, avslutter fredsforskeren.
English (US)