1 month ago
19
At faren hennes lurte moren, priser hun seg lykkelig over i dag.
Publisert 15.09.2024 17:56
Saken oppsummert:
Lena V. Berge har blogget i over sju år og har 12.000 følgere på Instagram. Nylig diskuterte hun foreldres valg av sjeldne barnenavn, noe som vekket stor oppmerksomhet.
Hennes innlegg på Threads om eksotiske barnenavn fikk 120.000 visninger og mange kommentarer. Spørsmålet var «Hva tenker egentlig foreldre på, som gir barna sine svært sjeldne og eksotiske navn?»
Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen, med 40 års erfaring, mener at norske foreldre generelt velger mindre ekstreme navn sammenlignet med trenden i USA.
Utne har bidratt til endringer i navneloven og jobber ofte med folkeregisteret om spesielle navnesaker. Han ser en fremtidig trend der gamle, nordiske navn blir mer populære i Norge.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Lena V. Berge har blogget i over sju år og har 12.000 følgere på Instagram. På disse årene har hun diskutert mye forskjellig med følgerne sine.
Men da hun nylig tok opp ett konkret tema, tok det helt av.
– Det var 120.000 som så posten på det sosiale mediet Threads, og det rant inn med kommentarer, sier Berge.
Spørsmålet hennes var:
«Hva tenker egentlig foreldre på, som gir barna sine svært sjeldne og eksotiske navn?»
– Pappa lurte mamma
Berge mener det er viktig at foreldrene tenker nøye gjennom før de velger navn til barnet sitt. Da navnet er noe man har med seg hele livet.
Selv er hun veldig glad for at faren hennes trosset morens navneønske, da hun selv ble født i tidligere Sovjetunionen på begynnelsen av 80-tallet.
– Mamma elsket navnet Appelsina, og insisterte på å kalle meg det, sier Lena.
Det ble en heftig diskusjon mellom far og mor, før faren sa at han skulle ta hånd om saken og ordne fødselsattesten.
Men faren holdt ikke lovnaden. Isteden lurte han sin kone.
– Da han gikk for å ordne navnet, spurte han hva som var det vanligste jentenavnet i Sovjet. Det var Elena. Så da ble jeg hetende det, sier hun og ler.
Provosert
Da Elena flyttet til Norge i 2010, ønsket hun et enda vanligere og mer norskklingende navn, og endret da til Lena.
– Jeg syns det å være én av tusenvis av Lena-er er mye lettere, enn å være den eneste Appelsina. Jeg hadde aldri blitt tatt seriøst dersom jeg hadde presentert meg som rådgiver Appelsina, sier hun.
Mens noen av de som kommenterte innlegget hennes var enige med henne, ble andre provosert og skrev at foreldre må få kalle barna sine nøyaktig hva de vil.
Landets fremste
En av de som vet mest om navn her i landet, er navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.
Han har jobbet med navnestatistikk i 40 år. Det han ikke vet om navn, er ikke verdt å vite.
– Jeg får henvendelser hver uke fra vordende foreldre som har spørsmål rundt valg av navn til barnet, sier Utne.
Han syns ikke at det er så mange foreldre her til lands som velger veldig spesielle og utradisjonelle navn til barna.
I USA herjer en trend der en del foreldre velger unike og nesten absurde navn på barna sine.
– Det er åpenbart at foreldre i Norge ikke vil barna sine så vondt som foreldre i Amerika, sier navneforskeren.
– Minner om kjønnsorgan
Utne var med og laget endringene til den nye og oppmykede navneloven, som kom i 2003. Derfor har han ofte kontakt med folkeregisteret når de får inn spesielle henvendelser om navn.
– Når folkeregisteret får inn navn som kan være naturlige for minoriteter, men som kan minne om kjønnsorgan, banning eller fyll på norsk, så tar folkeregisteret kontakt og forteller foreldrene at det kanskje ikke er et lurt valg. Men dette skjer sjelden, sier Utne.
Navneforskeren opplever at når foreldre får en god forklaring, så skjønner de og endrer ofte mening. Utne tenker at det er spennende at man velger nye og litt annerledes navn.
– Jeg syns det er flott at foreldre leker seg, og kanskje er litt dristige, når de skal finne navn til barna. Navn er noe alle har et forhold til, så jeg føler det en svært meningsfylt jobb jeg har, sier forskeren.
Trend på vei til å snu
Når det gjelder navnetrenden framover, er dette noe Utne hele tiden prøver å spå.
– Lenge har det vært en sterk trend, både internasjonalt og i Norge, at foreldre velger navn med mange vokaler og konsonantene L, M og N, som Leah, Emilie og Olivia, samt bibelske navn, som har trendet lenge.
Men ifølge Utne er denne trenden i ferd med å snu her til lands.
– Vi ser nå en tendens til en lokal motvekt i Norge, nå er gamle, nordiske navn som Frida, Tuva, Elida, Trym, Ask og Brage på vei inn. Men navnemoten er preget av så mangt. Så fasiten på navnetrenden ti år fram i tid kan ingen spikre helt og fullt, sier Utne,
English (US)