Containere med amerikansk mat står fast – USA antyder færre soldater i Norge

I mars i fjor trente 20.000 allierte soldater på å forsvare Norden i en av de største militærøvelsene i Nord-Norge i moderne tid.

Også fra USA kom det et stort styrkebidrag. Men mens Norge tok imot de amerikanske soldatene med åpne armer, var det verre med matforsyningene deres:

I snart ett år har flere containere med amerikanske feltrasjoner stått bom fast i tollen.

Strenge EU-regler

Det er ikke rett frem å importere matvarer fra land utenfor EØS-området.

Feltrasjonene til de amerikanske soldatene må fylle de samme strenge kravene som mat som skal selges i norske butikker.

Blant dem EUs regler om grenseverdier for matsminke og tilsetningsstoffer. Dessuten må varene sendes gjennom et bemannet tollsted.

Disse reglene fulgte ikke amerikanerne. Dermed ble de viktige matforsyningene til Nordic Response-øvelsen stoppet på kaia i februar i fjor.

Siden har det vært full krangel mellom byråkratene i Forsvarsdepartementet og Landbruksdepartementet.

Kalles «container-gate»

Internt i regjeringsapparatet har vittige tunger døpt saken «container-gate».

Forsvarets øverste ansvarlige veterinær, Torgrim Aune, bekrefter at matrasjoner fra flere allierte land har blitt stanset av Mattilsynet.

– Det er jo sånn at vi har tre Nato-land som er utenfor EØS-området: Canada, Storbritannia og USA. De må forholde seg til EUs system for import av mat. Nå har det vært konkrete episoder med Storbritannia og USA, bekrefter veterinærinspektøren for Forsvaret til NRK.

På spørsmål om saken har skapt irritasjon blant Norges allierte, sier Aune:

– Hvis du sender to containere med feltrasjoner og de blir stående fast så vil jeg tro at de som trenger de rasjonene vil bli frustrert.

Ifølge Aune finnes det mulighet for å overstyre det strenge regelverket politisk, men det har til nå ikke blitt gjort i denne saken.

– Velger man å la amerikanerne komme inn med feltrasjoner uten å følge det vanlige systemet til EU, så bryter man EØS-avtalen. Det må behandles på regjeringsnivå i så fall. Det er ikke noe Mattilsynet eller et departement kan bestemme, sier han.

Amerikansk protest

I ett år har saken vært en verkebyll i regjeringskontorene, men nå har saken eskalert ytterligere.

Før jul gikk en såkalt diplomatisk note fra amerikanerne til Utenriksdepartementet (UD).

Amerikanske myndigheter er etter det NRK får opplyst så oppgitte over den fastlåste situasjonen, at de åpner for å redusere øvingsaktiviteten i Norge.

Kilder med kjennskap til prosessen understreker overfor NRK at et slikt brev gjerne er det siste man tyr til i diplomatiet. Det betyr at andre forsøk på dialog for å løse saken ikke har ført frem.

NRK har stilt flere spørsmål til den amerikanske ambassaden i Oslo, og har også bedt om å få se brevet fra amerikanske myndigheter.

I en e-post svarer ambassadens informasjonsavdeling at de «avstår fra å dele offisiell diplomatisk korrespondanse», men at de «verdsetter innsats for å sikre uhindret transitt av essensielle leveranser til amerikanske styrkers treninger og øvelser side om side med norske og allierte partnere».

Ambassaden viser også til inngåtte avtaler både på NATO-nivå og mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid.

UD: – Saken må og skal løses

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet erkjenner at striden om matrasjonene er vanskelig, særlig i den skarpe sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå står i.

– Det er avgjørende for norsk sikkerhet at amerikanske soldater kommer og trener i våre nærområder.

– Vi må finne gode og praktiske løsninger som reduserer sjansen for å få matbårne sykdommer. Denne saken må og skal løses og de sikkerhetspolitiske hensynene må veie tungt, sier Petersson.

NRK har også vært i kontakt med Forsvarsdepartementet og Landbruksdepartementet. De viser til svaret fra UD.

Mattilsynet sier til NRK at de ikke har mulighet til å gå kommentere de konkrete sakene på kort varsel, men mener de har et «tett og godt» samarbeid med Forsvaret.

– Som følge av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge felles EU regelverk for import av varer og levende dyr. Nato-land som ikke er medlem av EU/EØS, må deklarere næringsmidler de tar med til Norge, skriver kommunikasjonsrådgiver Arild Sundbye Johannessen i en e-post til NRK.

Høyre: – Uforståelig hvis det stemmer

Høyres Ine Eriksen Søreide kaller det byråkratiske rotet med allierte forsyninger uforståelig, og varsler etterspill i Stortinget.

– Hvis denne situasjonen bidrar til å gjøre forsvarssamarbeidet med USA vanskelig, er det alvorlig og etter mitt skjønn uakseptabelt, sier Søreide.

Hun mener det er helt uforståelig at disse containerne har stått i arrest hos Tollvesenet i snart ett år.

– Det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved hvorfor regjeringen ikke har vært i stand til å løse denne situasjonen for lenge siden.

Også britiske forsyninger stanset

Amerikanerne er ikke de eneste som har fått merke Mattilsynets resolutte holdning til fortolling av soldat-mat.

I mars 2021 skulle britiske soldater på øvelse i Norge, bare uker etter at Brexit var et faktum.

De britiske styrkene hadde ikke fått med seg at de fra 1. januar 2021 var å regne som et såkalt tredjeland utenfor EØS, med mye strengere regler for import av mat. Containerne deres ble stoppet på kaia.

I 2022 varslet Mattilsynet i et brev den britiske 3. Commando Brigade om at matrasjonene til Norge ville bli avvist på grensen, og at våre britiske allierte kunne vente seg en saftig bot for å ha brutt norske matimportregler.

Fallskjermjegere særlig problem

Veterinærinspektør Aune mener problemet med matrasjonene viser hvordan Europa etter 30 år med fred har utviklet stadig flere byråkratiske regler, uten at noen har tenkt på militære behov.

– Dette er et byråkrati som er utviklet som del av det indre marked i Europa, der man rett og slett ikke har reflektert over de militære behovene de siste 30 årene.

Han nevner fallskjermjegere på øving i Norge som en særlig nøtt:

Fallskjermjegerne har alltid stridsrasjoner i sekken, og krysser først grensen til Norge når de lander på bakken med beina først.

– Normalt sett vil fallskjermjegere ha med feltrasjoner når de hopper. I en øvingssammenheng kan vi alltid ha mat til dem der de lander. Vi vet jo hvor de skal. Men om man ser for seg at man vil øve realistisk er det en utfordring.

– Og så er det en utfordring om de skal innsettes i en krisesituasjon. Da er det uhensiktsmessig at de må sende feltrasjonene via Oslo havn, eller grensestasjonen på Storskog.