Amerikansk øl, vin brennevin er blitt «forbuden vare»

James er glad i bourbon, den amerikanske whiskeyen som er laget på mais.

– Nå blir det ikke mer bourbon på meg, slår han fast da NRK møter ham utenfor et supermarked i grensebyen Windsor.

Hyllene på Liquor Control Board of Ontario (LCBO) er tomme for favorittdrikken. Ryddet vekk på grunn av tollkrigen som er oppstått mellom Canada og USA.

Dårlig stemning over grensen

Stemningen mellom de to naboene er mildt sagt anspent. Påstander, trusler og tollsatser har mer eller mindre haglet de siste ukene.

• Lørdag 1. februar varslet Donald Trump 25 prosent toll på canadiske varer som importeres til USA. Unntaket er olje, naturgass og strøm, som fikk redusert sats på 10 prosent. Canada svarte med samme mynt, og la 25 prosent toll på amerikanske varer.
• Tirsdag 4. mars skulle tolløkningene tre i kraft, men bare timer før fristen ble økningene gjensidig utsatt én måned.
• Torsdag 6. januar fulgte enda en utsettelse, nå for varer som kommer under USA-Mexico-Canada-avtalen (USMCA), handelsavtalen som Trump selv signerte i 2020 under sin første presidentperiode.

• Onsdag 12. mars var det klart for den amerikanske metalltollen. All stål og aluminium – inkludert produkter som muttere og brus- og ølbokser – har nå en toll på 25 prosent. Canadiske bedrifter rammes ekstra hardt, 60 prosent av USAs import av aluminium og vel 20 prosent av stål kommer fra Canada.

• Torsdag 13. mars svarte Canada, med 25 prosent toll på enda flere produkter fra USA. Den gjelder alt fra stål og aluminiumsprodukter, sportsutstyr og datamaskiner til berg og dalbaner og tivoliparker.

• Onsdag 2. april går utsettelsesfristen ut, og ingen vet helt hva som venter.
  Den canadiske regjeringen har lovet å svare «dollar for dollar, prosent for prosent». Den amerikanske presidenten svarer at han vil «gjengjelde andres gjengjeldelser».

Ut av hyllene

Det var provinsleder Doug Ford, som i forrige uke beordret amerikansk øl, vin og brennevin ut av hyllene til de canadiske vinmonopolbutikkene i Ontario.

Ontario, med sine vel 14 millioner innbyggere, er den mest folkerike provinsen i Canada og der byene Toronto og Ottawa ligger.

– Dette blir et kraftig slag mot amerikanske produsenter, sa Ford da han kunngjorde bortryddingen. Provinslederen var tidligere Trump-tilhenger, men har snudd.

Årlig selges det alkoholdige drikkevarer fra USA for nær en milliard canadiske dollar gjennom LCBO.

Flere provinser har fulgt etter Ontario.

Quebec har i tillegg gitt alkoholdistributører beskjed om å slutte å selge alkohol fra USA til butikker, barer og restauranter. I British Columbia skal de slutte å kjøpe drikkevarer fra delstatene som stemte for Trump under valget i fjor.

– Finnes det en canadisk erstatning for den amerikanske whiskeyen? spør NRK James.

– Nei, jeg liker ikke whisky, jeg liker bourbon. Men nå skal jeg bare la være å drikke det. Jeg trenger jo ikke det, sier han og ler.

Holder seg unna USA

På samme tid er han bekymret. Bekymret for den alvorlige krisen Trump-administrasjonen påfører Canada.

James er amerikaner og har beholdt sitt statsborgerskap, selv om han lenge har vært bosatt i nabolandet. Han stemte på tidligere visepresident Kamala Harris ved presidentvalget i november.

Nå holder han seg unna fedrelandet.

– Kona mi og jeg gjør det vi kan for nå bare å kjøpe bare canadiske varer. Og vi har ikke tenkt å dra på ferie til noe som helst sted i USA, sier han.

Mange canadiere gjør som James. De dropper turen over grensen. På par-tre uker har reisebestillinger falt med 20 prosent sammenlignet med i fjor, ifølge en analyse nyhetsbyrået Reuters refererer.

Og de har lagt om handlevanene. Mer eller mindre organiserte boikotter av amerikanske varer er satt i gang, og det er ikke bare amerikanske alkoholholdige drikkevarer som forsvinner ut av butikkhyllene.

Det hjelper heller ikke naboskapet at Donald Trump stadig ytrer seg om at Canada bør bli USAs 51. delstat. Sist gjentatt under tollkranglene denne uken.

Vil senke temperaturen

Canada har valgt å klage inn USA til Verdens handelsorganisasjon (WTO) på grunn av metalltollen, og mener den amerikanske administrasjonen bryter reglene de er forpliktet til å følge.

Den canadiske energiministeren Jonathan Wilkinson sier til Reuters at det kan bli aktuelt å redusere oljeeksporten til nabolandet eller å legge eksportavgifter på mineraler.

Tidligere i uken truet Ontario-leder med å innføre en ekstra strømavgift og eventuelt kutte strømmen som provinsens kraftselskaper leverer til de amerikanske delstatene Minnesota, New York og Michigan.

USAs handelsminister Howard Lutnick endte med å invitere canadierne til Washington «for å få ned temperaturen».

Ifølge Doug Ford foregikk diskusjonene i natt norsk tid i rolige former.

Med til møtet i den amerikanske hovedstaden var finansminister Dominic LeBlanc og industriminister François-Philippe Champagne, som begge har lang erfaring med internasjonal handel.

Statsminister med sentralbank-fortid

Fredag overtar Mark Carney som statsminister etter Justin Trudeau.

Trudeau, som har styrt landet i over ni år, har vært en av Donald Trumps faste skyteskiver.

De siste månedene har den amerikanske presidenten kalt ham for «guvernør» i stedet for statsminister, utifra retorikken om å ville ha Canada som en amerikansk delstat.

Den nye statsministeren har lang finansbakgrunn og har vært sjef for både den britiske og canadiske sentralbanken.

Han fikk mye ros etter at Canadas økonomi kom seg raskere enn mange andre etter finanskrisen i 2008. I 2013 ble han den første uten britisk statsborgerskap til å lede Bank of England, siden banken ble opprettet i 1694.

Den erfarne økonomen har allerede lovet Trump kamp om tollen.

– USA bør ikke tro noe annet, i handel som i ishockey, Canada vil vinne, sa Carney i helgen.

Han har også gjort det klart at Canada forblir Canada.