Når Ida sliter med å formulere det hun vil si, er det godt å ha kunstig intelligens.
«Kan du skrive en unnskyldningsmelding på trøndersk?»
– Jeg fikk akkurat det jeg trengte å skrive til mamma, sier Ida Svedal (16).
Hun er litt flau over å fortelle dette til oss i NRK, for mammaen har nemlig ikke fått beskjed om at unnskyldningen var skrevet av KI. Men nå får hun vite det.
Ida har nylig flyttet for seg selv for første gang. På veien inn til voksenlivet har hun fått råd og hjelp av chatboten til å løse alt fra hvordan man skal vaske ull til hvordan man kan trøste en venn.
Og Ida er ikke alene om å bruke KI til andre ting enn skolearbeid.
– ChatGPT kommer med svaret med en gang
Syv av ti unge bruker KI i hverdagen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Og KI kan brukes til alt. Ida fikk hjelp til å skrive en trøstemelding til venninnen Sofie.
– ChatGPT kommer med svaret med en gang, sier Ida.
– Ble du trøstet av meldingen fra Ida?
– Jeg følte meg støtta og at Ida satt pris på meg.
Men at Ida fikk hjelp av KI til å skrive den meldingen visste ikke Sofie før nå.
– Føler du deg lurt nå som du får vite det?
– Jeg føler meg ikke lurt, jeg føler at hun prøvde i hvert fall.
– KI er som våpen
Hva gjør denne bruken av KI med oss?
Psykolog Svein Øverland tror ikke vi har forstått hvor mye KI vil endre livene våre.
– Det revolusjonerer allerede teknologien, men fremover vi vil se at den også endrer hvordan vi forholder oss til andre mennesker, sier Øverland.
– KI vil føre til at mange, særlig ungdom som ofte i den alderen er usikre på hvem de kan stole på, heller spør KI enn venner og voksne. I verste fall kan det gi mer overfladiske vennskap.
Øverland er derimot ikke bekymret for at KI skal få barn til å slutte å tenke selv. Det blir heller som med kalkulatoren:
– Folk er nok dårligere på hoderegning i dag enn for 100 år siden, men folk kan fremdeles å regne.
– Man blir nesten litt avhengig av ChatGPT
Jentene NRK møtte har også noen tanker om mulige fallgruver ved bruken av KI.
– Det blir et spørsmål om hvor mye man gidder å gjøre selv til slutt, sier Sophie Skjelbreid Andersen.
For selv om mange unge har hoppet på KI-toget, er de klar over potensielle farer ved bruken, sier Taina Bucher.
Hun er professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og har siden før sommeren intervjuet unge i alder 16–19 år om deres holdninger til kunstig intelligens. Bucher sier at et problem kan være at man får råd som er godt formulert språklig, mens innholdet i rådene kan være dårlig.
– Det er ikke sikkert ChatGPT klarer å forstå hva man bør si i en kontekst som den egentlig ikke kjenner så godt. Og det kan jo skape problemer. Det er ikke alle ungdommer som kjenner helt til begrensningene som kunstig intelligens har, sier hun.
Samtidig har hun tro på ungdommers dømmekraft og evne til å tenke kritisk.
Ungdommens nye problemløser
Undersøkelsen er ikke ferdig enda. Men så langt ser forskeren at mange unge bruker KI på samme måte som Ida og Sofie.
– Det virker som man bruker ChatGPT som et verktøy for å finne måter å kommunisere eller formulere seg på. Man går til vennen sin, ChatGPT, for å spørre om hva som vil være en god respons i akkurat den sammenhengen man befinner seg i, sier Bucher.
Hei!
Takk for at du leser! Har du tips eller innspill til denne saken eller andre ting jeg bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!
Publisert 11.12.2024, kl. 22.36