Bystyret kan kutte kravet om utbytte fra havna

Nordmo etterlyser støtte fra Næringsforeningen. Vi vil her belyse hvorfor vi mener saken er mer sammensatt enn det han gir uttrykk for i kronikken. Og for å si det med en gang: Vi ønsker også flere ferjer, men tror ikke tiden er moden for skråsikre svar om Lagmannsholmen slik Nordmo legger opp til i slutten av sin kronikk.

Åpen

Bakgrunnen for innlegget fra lederen av areal- og miljøutvalget er altså debatten som har oppstått om ny ferjeforbindelse fra Nederland. Et selskap ønsker å seile til Kristiansand, men havna påpeker at dette ikke er mulig før Gartnerløkka-prosjektet nærmer seg slutten. De antyder 2028. Vi er enige i at det vil være en forspilt mulighet hvis ferja havner andre steder i Sør-Norge i stedet.

Et lite tilbakeblikk: Erfaringene med ferje fra Nederland var gode for lokalt næringsliv. Det åpnet seg nye markeder for lokale hoteller, restauranter, attraksjoner med mer. En helgetur til Kristiansand var forlokkende for mange; nærhet til både fin natur og by med kvaliteter fristet og gav klingende mynt i kassa. Og kanskje førte de nye besøkende til at vi måtte utfordre oss selv og vårt selvbilde: Vi trenger ikke lenger kun sommeren for å tiltrekke turister, kvalitetene er sterke nok for helårsturisme. Skal vi være ærlige, så var ikke selvtilliten på dette særlig høy da ferja kom. At man nå omsider er i ferd med å skru opp turistskilt på flere språk både i by og på turistattraksjoner, er et bud på det.

Da må vi gå videre herfra. Jo, vi ønsker at ferja skal komme, men siden den forrige Nederland-ferja forsvant, har Fjordline økt kapasiteten ved å flytte sine to helårsskip fra Langesund til Kristiansand. Dette var det også mange som ønsket. Et tredje ferjeleie koster svært mye – man må ned til 90 meter for å finne fast grunn – og ekstra biloppstilling er kostbart. Intet er umulig, men et rederi må gi troverdige planer for langsiktig drift før ei havn kan ta slike investeringer. Forsøk til nå om å tilby kaiplass i Kongsgård er avvist av rederier fordi det er langt fra sentrum for mange som kommer uten bil.

Vi har også utfordret havna på tidsaspektet her, siden den delen av Gartnerløkka-prosjektet som angår havna direkte, er ferdig i 2026. Havna påpeker at man ofte finner mye rart i grunnen under slike by-prosjekter, så tidsplaner kan ryke. Da vil de ikke love så tidlig som 2026.

Samtidig kan politikerne gjøre sitt for at havna kan investere videre: Bystyret kan kutte kravet om utbytte fra havna. Et utbytte vil direkte påvirke kapitalen havna har til investeringer.

En viktig lærdom fra Nederland-ferja var at vi må høyne selvtilliten på egne vegne. Siden rederiet gikk konkurs har regionen styrket seg som turistdestinasjon, og mulighetene er dermed flere. Vi er ikke uten muligheter: I Rogaland har de en svært offensiv satsing for å løfte Sola Lufthavn. Kan vi lære noe? Svak kronekurs har ikke gjort Norge til et mindre attraktivt sted å besøke siden nederlandsferja forsvant. Dessuten er et godt flytilbud viktig for mange bedrifter.

Det vil ta tid å utvikle ferjetrafikken, vi bør samtidig samle sterk innsats fra kristiandsregionen for flyplassen. Her bor 55 prosent av fylkets over 300.000 innbyggere, så trafikkgrunnlaget er på plass.

Så om byutvikling: Nordmo kommer i innlegget innom utviklingen av Lagmannsholmen. Han advarer mot å binde seg opp til enkeltaktører, men vil samtidig at kommunens eget næringsselskap Knas skal ha en aktiv rolle i å utvikle Lagmannsholmen. Næringslivet har betenkeligheter med en slik løsning. Under et møte vi arrangerte på sensommeren sammen med andre næringsorganisasjoner, innrømmet Knas’ styreleder at selskapet må ha til dels kort horisont for å holde oppe inntjeningskravene bystyret har vedtatt. At selskapet må handle raskt så vi i eksempelet på CB-tomta, der det hastet med å skaffe en inntektskilde for å forsvare kjøpet.

På dette tidspunktet vet vi lite om hva Lagmannsholmen skal bli. Men det vi vet helt sikkert, er at utviklingen krever langsiktighet og tålmodighet. Hvem visste om Kunstsilo for ti år siden? Vi må ha rom til det uventa. Tiden arbeider for å øke verdiene på arealene; vi trenger ikke raske løsninger for å forsvare kjøp av eiendom.

Hvis Nordmo ønsker kommunens eget selskap som aktør, må han først få sine medpolitikere med på å endre mandatet for selskapet, for å sikre at de kan jobbe mer langsiktig og ha helhetlig byutvikling i mente. Det blir neppe lett, fordi det betyr at politikerne må endre på kravet om utbytte.

Politikerne kan ikke få i pose og sekk i byutviklingen av Kristiansand: Både millionutbytter fra havn og næringsselskap, og samtidig forvente langsiktig byutvikling der vi bygger videre på eksisterende kvaliteter i sentrum og tilbyr nye. Men det er nettopp på de forutsetningene vi bygger en by flere vil jobbe i, bo i – og besøke.