«Burde trukket seg tidligere»

KOMMENTAR: Da hun var på høyden, var Erna Solbergs posisjon i Høyre og i norsk offentlighet suveren. Men alt har sin tid. Hun burde ha trukket seg før.

På en pressekonferanse på Gardermoen fredag annonserte Erna Solberg sin avgang som leder i Høyre. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Da Erna Solberg (64) tok over som partileder i Høyre, i 2004, fantes det ikke smarttelefoner. Og Facebook var en litt nerdete campus-plattform som akkurat hadde blitt startet av den totalt ukjente Mark Zuckerberg. Twitter var fortsatt to år unna.

De ungdommene som kunne stemme for første gang i år, var ikke født. Ja, de var ikke engang en dristig tanke hos sin mor og far.

21–22 år som leder, åtte av dem som statsminister. Det er lenge. For lenge.

40 år på Løvebakken

Når Høyre møtes til landsmøte i vinter, blir det for å velge en ny partileder. Erna Solbergs dager som topp-politiker er talte, men hun har fortsatt plass på Stortinget helt til 2029. Hun er nå den stortingsrepresentanten med lengst fartstid. Hun ble valgt inn på Stortinget fra Hordaland i 1989, og har sittet der siden. Ved neste stortingsvalg kan hun markere 40 år.

Jeg husker godt seieren i 2017, valget Arbeiderpartiet skulle vinne. Men der valgkampen til Ap kollapset, og der den åpne striden mellom nestlederne skulle vise seg å få fatale følger. Jeg var på Høyres Hus i Oslo dagen derpå og spiste seierskake. Erna var stjerna.

Det var omtrent da at Solberg la en plan, tror jeg, om å være statsminister i til sammen 12 år. Den fornyede tilliten fra velgerne i 2017, og den tilsynelatende uendelige interne sjauen i Ap, ga henne og partiet troen på at det skulle være mulig å gjenta suksessen én gang til, i 2021.

Hun stengte Norge

12 sammenhengende år med regjeringsmakt ville gitt Solberg og de borgerlige partiene tid til å gjennomføre dyptgripende reformer, en «modernisering» av velferdsstaten og et skatteregime mer i tråd med ønskene til næringslivet. Kanskje et forsøk på en mer vellykket kommunereform? Mer privatisering av helse? Behovet for slike dyptgripende reformer har vært et mantra for Høyre under Solbergs ledelse.

Men sånn gikk det ikke. For plutselig fikk folk ikke puste.

I stedet fikk Solberg en oppgave som ikke er gitt noen norsk statsminister i fredstid. I mars 2020 stengte hun i praksis Norge ned. Koronapandemien og håndteringen av den vil for alltid bli assosiert med Solbergs utallige pressekonferanser, sammen med hennes utrettelige helseminister Bent Høie og ymse helsebyråkrater.

Sushi på Geilo

Slagordet «Erna er stjerna» passet godt til henne i de årene hun og Høyre var på høyden. Men denne suverene stillingen kan selvsagt også ha bidratt til å holde potensielle arvtakere på sidelinjen for lenge. Solberg selv har gitt uttrykk for at hun ikke har sett noen ta steget fram og erklære at de er beredt til å overta.

Mange merket seg også Solbergs lederstil, der hun som samlende og opphøyd regjeringssjef praktiserte en tilsynelatende uendelig tålmodighet med sine samarbeidspartier på borgerlig side, selv når det ble bråk etter provoserende uttalelser. «Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene» har blitt et norsk munnhell med bergensaksent.

De mest ekstreme tiltakene som ble besluttet under pandemien, var den totale og langvarige nedstengningen av skoler i Oslo-området. Og hvem kan vel glemme den nasjonale opphisselsen over forbudet mot å reise på hytta? Noen husker sikkert også en berømmelig sushi-middag på Geilo, som Solberg deltok på i strid mot reglene hun selv var ansvarlig for å ha innført.

Inhabile Erna

Det er for enkelt å si at koronaen tok knekken på Solbergs og Høyres drøm om 12 år i statsministerstolen. Men det var på Solbergs vakt at distriktsopprøret vokste seg så kraftig at det fikk Senterpartiet til å ese ut. Stortingsvalget i 2021 ga landet en ny regjering utgått av Arbeiderpartiet og Sp. Solberg måtte ut av statsministerboligen og tilbake på Stortinget.

Og så kom kommunevalget i 2023. Som ble en kjempesuksess for Høyre.

Høyre ble samla sett landets største parti, en rolle som i hele etterkrigstiden hadde tilhørt Ap. Høyre endte på 25,9 %, mens Arbeiderpartiet fikk 21,6 %. Høyre tok tilbake makten i de fleste større kommunene, inkludert Oslo, Trondheim, Stavanger og Sandnes.

Men allerede i dagene før valget den 11 september 2023 hadde historien om aksjehandlingen til Solbergs ektemann Sindre Finnes begynt å sive ut.

Burde gått før

Jeg er blant dem som nekter å tro at det var tilfeldig at Solberg ventet til noen dager etter valget med å fortelle om det utrolige omfanget av Finnes´ aktivitet i aksjemarkedet, en aktivitet som gjorde henne inhabil i en rekke saker hun behandlet som statsminister. Hun kjente ikke til aksjehandlingen, men det er ikke relevant.

Jeg er blant dem som mener at den saken ville vært en riktig sak å gå av på, selv om det er til å forstå at Solberg selv mente at det i så fall ville vært dypt urettferdig. Men i politikken er det fullt mulig å ha ansvar, og å måtte ta ansvar, uten å ha personlig skyld.

Erna Solberg måtte trekke seg nå. Hun burde ha gjort det før. Men det var selvfølgelig heller ingen grunn til å trekke seg på dagen. Det burde hun ha gjort i forbindelse med Finnes-saken. Eller etter nederlaget i valget i 2021. Nå har partiet nærmere et halvt år på seg til å peke ut hennes etterfølger.

Foto: Gorm Kallestad / NTB