Bruker tusenvis på julekalendere: – Fråtsing og sløseri

1 week ago 10

Julekalendere er blitt en dyr og miljøfiendtlig nedtelling til jul.

MILJØFIENDTLIG: Emballasje i plast, papp, folie og luker fulle av plast og miniatyrprodukter av kosmetikk. Flere kalendere har også prislapp på flere tusen kroner. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Publisert 11.11.2024 15:58 Sist oppdatert 14 minutter siden

Markedet for julekalendere har de siste årene eksplodert.

Det som tidligere var tradisjonelle adventskalendere, med et bilde-bak-døren, en liten sjokoladebit eller hjemmelagede pakker til barn, er nå blitt et stort marked – rettet mot voksne.

– Mye av dette har blitt en del av julens fråtsing, sier Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Kalendre for den øltørste, den sminkeglade eller den lekne. Julekalenderne kommer nå til alle priser og former, men har stort sett én ting til felles: det er småting pakket i plast.

Barn med flere kalendere

– Dette er kortlevd lykke og nok et symptom på overforbruket vårt, sier Janne Melby Gillgren, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Hun har i flere år fulgt det hun kaller en inflasjon i julekalendere.

– Kalenderne i butikkene består av papp og plast, og er mye avfall og lite innhold. Før hadde barn en kalender på deling i familien, eller én hver. Nå har de gjerne tre, sier Gillgren.

Et hav av plast

Spesielt kalendere produsert av utenlandske leverandører – som Temu, Wish eller Ali Express – advares det mot.

– De billigste kalenderne inneholder antakelig svært dårlige produkter, med mye innhold du ikke vil ha, sier Gillgren.

Men det er ikke bare produktene i de små lukene som er blitt en utfordring for miljøet.

Emballasje i plast, papp, tøy og folie er blitt hodebry for resirkuleringen. Undersøkelser gjort av det britiske avfall- og gjenvinningsselskapet Business Waste viste at britene årlig kjøper 16,5 millioner adventskalendere – av engangsplast.

Dyrt for lommebok og miljø

– Dette er også en stor utfordring for klima- og naturkrisen, gjennom det forbruket vi gjerne vil til livs. Sløsing, rett og slett, sier Saltvedt.

I tillegg til miljøkostnaden kommer den økonomiske, i en tid mange allerede syns kan være krevende for lommeboken.

– Noen av disse julekalenderne er kjempedyre, flere tusen kroner, sier Saltvedt.

– Julekalender skal jo være noe koselig, noe man gleder seg til og en nedtelling til en hyggelig tid. Vi må passe oss for at dette ikke tar helt av, det må i alle fall ikke bli nok et press folk kjenner på, sier hun.

Bruk og kast

Saltvedt tror årsaken til at det stadig blir vanligere at voksne og barn får egen – og opp til flere – julekalendere, er at nordmenn de siste 15 årene har blitt rikere.

– Nordmenn har fått en høyere levestandard, og ikke hatt den økonomiske nedturen mange andre land har vært gjennom. For eksempel ligger vi langt etter når det kommer til sirkulærøkonomi. Vi har ikke hatt behov for å spare, og skapt et bruk og kast-samfunn, sier hun.

Million tonn klimagassutslipp

– Vi vet at nordmenn ofte handler mer enn vi trenger. Men julen er den tiden av året hvor overforbruket vårt virkelig lyser opp.

Det sier Anja Bakke Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– De samlede klimagassutgiftene fra det forventede forbruket vårt i november og desember er på en million tonn klimagassutslipp. Til sammenligning er det nesten halvparten av hva Norge klarte å redusere av klimagassutslipp i fjor, sier Riise.

Tall fra en studie i Storbritannia viser at avfallsproduksjonen i julen går opp med rundt 30 prosent sammenlignet med resten av året. Bare britenes jul alene generere 125.000 tonn plast, fra adventskalendere til godteripapir og gaveesker.

– Uavhengig om du er opptatt av klima og natur eller ikke, er julehandel en utfordring for alle. Da er det viktig å huske på at det er viktig å rydde plass i juleferien, ta en pause fra hverdagen og frigjøre seg fra stresset. Klarer vi det, kan det føre til mindre belastning på miljøet også, sier Riise.