Bruk stemmeretten!

I en tid hvor verden utfordres av krig, polarisering og desinformasjon, har vi i Norge fremdeles retten til å delta, retten til å bli hørt og retten til å være med på å forme fremtiden. Det er ingen selvfølge. Demokratiet lever ikke sitt eget liv, det lever gjennom oss. Det er vi som gir det styrke, og det er vi som kan svekke det.

Ser vi nærmere på hvordan demokratiet har det i Norge i dag, står det overfor tydelige utfordringer. Det påvirkes av internett, sosiale medier og falske nyheter, men til syvende og sist handler det om oss selv. Om vi lar oss påvirke, om vi blir passive, eller om vi ikke ser verdien av å bruke stemmen vår. Summen av likegyldighet er en reell trussel mot demokratiet.

Samtidig er det vi som bygger nasjonen. Vi som hver dag deltar i små og store fellesskap, vi som stiller opp for naboen, vi som er grunnmuren. Jo sterkere vi står sammen på tvers av politiske, kulturelle og religiøse linjer, jo sterkere står demokratiet vårt. Men når enkelte grupper i samfunnet slutter å delta, når stemmene blir skjevt fordelt, da svekkes fundamentet.

Forskere har advart mot en utvikling vi må ta på alvor. Klasseskiller viser seg i hvem som faktisk bruker stemmeretten sin. Mens høyere utdannede og økonomisk trygge grupper i stor grad møter opp ved urnene, er deltakelsen lavere blant dem med lavere utdanning og svakere økonomi. Gro Lien Garbo ved Universitetet i Oslo har pekt på at når arbeiderklassen og andre grupper stemmer i mindre grad, oppstår det et demokratisk problem (Garbo, 2025). Et demokrati skal representere alle, ikke bare de som allerede har makt og ressurser.

Tallene viser tydelig hva som står på spill. Ved stortingsvalgene de siste ti årene har valgdeltakelsen ligget på rundt 78–80 prosent. Det er høyt i internasjonal sammenheng, men det betyr likevel at én av fem velgere ikke deltar. Ved lokalvalg er bildet enda tydeligere. I kommune- og fylkestingsvalget i 2023 stemte bare 62 prosent av befolkningen. Bak tallene finner vi klare forskjeller: deltakelsen er lavest blant personer med kort utdanning, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet. Når hele grupper i samfunnet ikke deltar, får vi et skjevt demokrati, der noen stemmer høres langt høyere enn andre.

For mange handler det om en følelse av avmakt – at stemmen ikke betyr noe, at politikerne ikke lytter, eller at politikk ikke endrer hverdagen. For andre kan politikk oppleves som noe fjernt, med språk og debatter som ikke føles relevante. Når avstanden mellom hverdagsliv og makt blir for stor, er det lett å miste motivasjonen til å delta. Men når avmakten fører til at folk blir hjemme, forsterker det bare problemet. Da gir vi mer makt til dem som allerede har mye.

Når du stemmer, er du ikke bare en enkeltperson som setter et kryss. Du er en del av et større fellesskap. Din stemme er et uttrykk for at du bryr deg – om deg selv, men også om naboen, familien, arbeidsplassen, lokalsamfunnet og fremtidige generasjoner. En stemme kan føles liten, men summen av stemmer er avgjørende. Demokratiet bygges ikke av stortingsrepresentantene alene, men av oss innbyggere som deltar, igjen og igjen, valg etter valg.

I september har vi et valg å ta. Ikke bare mellom partier, men mellom deltakelse og fravær. Mellom å la andre bestemme – eller selv være med og bestemme. Derfor er oppfordringen enkel: Bruk stemmen din. Ikke bare fordi den betyr noe for deg, men fordi den betyr noe for oss alle. Demokratiet vårt tåler mye, men det tåler ikke likegyldighet i lengden.

Møt opp. Stem. Vis at du er en del av fellesskapet. Godt valg!