Briller er egentlig ikke nødvendig

Han måtte ikke bruke briller. Han ville, av og til.

Foto: Pål Christensen

Han brukte ikke briller. Han «brukte» jo briller, men det var nesten bare på gøy. 

Bare han gikk nær nok, og zoomte inn det som måtte til, klarte han nesten alltid å lese bokstavene uten hjelpemidler. Han kunne som regel tyde hva det sto, iallfall.

Han pleide ofte å gjenkjenne ordene, selv om han ikke alltid hadde alle bokstavene klart for seg. 

Det kunne skje at ordene ble til en umulig grøt, hvis tekststørrelsen var idiotisk, men det var mest fordi han ikke gadd å konsentrere seg, var trøtt, hadde hatt en lang lunsj, eller komlemiddag, kjørt lenge med bilen, tatt to og et halvt glass vin, vært på «joggetur», iallfall før den strekken i vår, dusjet, badet ungene eller hvis kånå hadde lagt ut om enda en ny løsning innen kjøkken og stue. Ikke fordi han måtte ha briller. Han måtte ikke. 

Han kunne fint klart seg uten. Men det var greit å ha. Ikke bare for å lese de mikroskopiske bokstavene bakpå ølflasken. Det var det ingen vits i uansett. Om det var mye, veldig mye eller passelig eller sykt lite humle i ølet, sa ham nada. Han visste ikke hva som var humlen i ølet uansett. Han hadde glemt det.  

Jaffall. Han hadde nettopp fått seg nye briller hos optikeren, hjelpemiddelsentralen, siden han trødde på de gamle nede i Asia i vinter, og de han kjøpte grisebillig på et marked der, var litt for grisebillige.

Av og til måtte han få slappe litt av i hodet når han skulle lese noe viktig, for eksempel en melding hjemmefra om å huske på et eller annet. 

Optikeren hadde spurt om han ville ha et sånt filter i brillene som døyvet det blå lyset fra skjermen, og samtidig gjorde verden bitte litt mer oransje. Bare bitte bitte litt. 

Han hadde takket pent nei, etter en pinlig lang tenkepause. Avgjørelsen hadde virket vanskelig der og da. Men han hadde aldri lagt merke til noe blått lys. Dessuten var ikke oransje favorittfargen, til tross for at han var sønn av de som gikk under navnet De Oransje.

De nye brillene fungerte fint til formålet, om det fantes. Det var ingen vits i å overdrive.