Bredt samarbeid om ungdomskriminelle: - Vi har ingen tid å miste

2 hours ago 1

Ansatte innen skole, helsevesen og politi skal få tiltakskort som viser hvem de kan dele sin bekymring for sårbare barn og unge med.

Sven Arne Buggeland

Oppdatert onsdag 8. oktober kl. 11:40

Ansatte innen skole, helsevesen og politi skal få tiltakskort for å dele bekymringer om sårbare barn og unge.
Etter flere voldshendelser er åtte gutter på 12-15 år innbrakt, politiet mistenker Foxtrot-nettverket.
Toppledere i helse, utdanning og barnevern møttes for å styrke samarbeidet og informasjonsdelingen.

Etter granatangrepet i Oslo 23. september og skytingen i Sarpsborg 30. september, er åtte gutter i alderen 12–15 år innbragt. Politiet tror de fikk oppdragene fra Foxtrot-nettverket.

Nok en granat gikk av natt til tirsdag inne i et spisested på Strømmen i Lillestrøm. To menn på 18 og 19 år er pågrepet etter hva politiet mener er et målrettet angrep.

Kriminelle nettverk som kjemper om kontroll over narkotikamarkedet, rekrutterer mindreårige ned i 12–13 års alderen til å utføre gjengjeldelse og avskrekking, ifølge politiet.

Politidirektør Håkon Skulstad møter onsdag toppledere i Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Vi har ingen tid å miste. Det er fare for at barn blir rekruttert i dag og i morgen. Det er viktig at vi deler informasjon så raskt som mulig, sier politidirektøren.

Under hastemøtet ble topplederne enige om å styrke samarbeid og informasjonsdeling.

Tiltakskortene som kommer i løpet av 14 dager, er rettet mot alle som jobber med barn og unge som er utsatt for å bli vervet til alvorlig kriminalitet.

– Der skal det stå når våre mange tusen ansatte kan dele informasjon, hvilke personer og institusjoner de kan dele med og hvordan de kan komme i kontakt med dem, sier Skulstad.

Helsedirektør Cathrine Lofthus sier at informasjonsflyten absolutt kan bli bedre.

– Mange ganger tror jeg en del ansatte er usikre på hva de har lov til å dele. Vi har ulike regelverk om taushetsplikt, men utnytter nok ikke helt handlingsrommet som finnes i dag.

De fleste som verves, er ungdomskriminelle som er kjent for politi og barnevern og sårbare for å bli utnyttet. Andre har ingen sårbarhetshistorikk, men er blitt radikalisert på nett.

– Samarbeidet med politiet, Kripos og andre tjenester rundt ungdom er svært viktig for at barnevernet skal lykkes med å hjelpe disse barna, sier Buf-direktør Hege Nilssen til VG.

Hun mener at brede, forbyggende tiltak er grunnmuren for å hindre at ungdom rekrutteres av kyniske bakmenn til å begå alvorlig voldskriminalitet.

Utdanningsdirektør Morten Rosenkvist sier at faresignalene ofte er de samme, for barn og unge i vanskelige livssituasjoner som er utsatt for å bli vervet.

– Høyt fravær kan være et første, rødt flagg. Men det aller mest forebyggende er et godt skolemiljø for alle. Barn som faller utenfor, er veldig mye mer usatt.

På møtet ble topplederne også enige om tettere samarbeid omkring utsatte barn.

– Det skal være et lag rundt disse barna, sier Rosenkvist.

Han forklarer at dersom politiet er kommet inn i bildet, skal ikke skolen trekke seg tilbake. Eller hvis saken er overført til barnevernet, skal ikke helsevesenet slutte å bry seg.

Helsedirektøren er dypt bekymret over at barn og unge rekrutteres til alvorlig kriminalitet.

– Vi må erkjenne at laget rundt disse barna har sviktet. De har rett og slett ikke fått hjelpen de trenger, sier Cathrine Lofthus.

Sårbar ungdom

Slik beskriver politiet hvordan de mest aktive ungdomskriminelle i Oslo har en ustødig grunnmur i livet:

Unge lovbrytere står nederst i samfunnshierarkiet. Mange er med i et uheldig oppvekstmiljø og har komplekse og sammensatte utfordringer.
Mange vokser opp i en liten leilighet med mange søsken og en alenemor. Familien fungerer ofte dårlig. Mange av de unge har erfart omsorgssvikt.
Flere har opplevd eller vært vitne til vold eller andre traumatiske opplevelser. De fleste viser tegn på psykisk uhelse som de ikke har fått hjelp til å takle.
Fysiske og psykiske utfordringer leder til uro, atferds- og aggresjonsproblemer. Mange mistrives på skolen og opplever lite mestring og tilhørighet.
Mange føler seg ensomme, på utsiden av samfunnet. Innvandrere har lavere utdanning, oftere arbeidsledighet og trangere økonomi enn folk flest.

Kilde: SaLTo-rapporten fra 2022

Kripos arbeider intenst for å avsløre voldsoppdrag som settes ut på anbud gjennom krypterte meldingstjenester. Kripos mener at de har avverget et titall oppdrag.

Slik mener Kripos at det foregår:

Read Entire Article