– Vi vet dere vurderer å bruke atomvåpen.
USAs forsvarsminister Lloyd Austin er på telefonen med forsvarsminister i Russland, Sergej Sjojgu.
Samtalen er gjengitt i den nye boken «War», skrevet av den politiske journalisten Bob Woodward.
– Vi vil at dere skal vite at dersom dere bruker atomvåpen vil vi revurdere alle våre restriksjoner når det gjelder den pågående situasjonen i Ukraina.
Samtalen som refereres skal ha funnet sted oktober 2022, i det Ukraina er godt i gang med en vellykket motoffensiv.
– Jeg liker ikke å bli truet, svarer Sjojgu.
– Herr minister. Jeg er ansvarlig for det største og mektigste militæret i verdenshistorien, svarer Austin.
– Jeg driver ikke med trusler.
På tidspunktet samtalen fant sted, trodde amerikansk etterretning at det var en 50/50 sjanse for at russerne ville ta i bruk atomvåpen i Ukraina.
Boken beskriver altså en femti prosent sjanse for at atomvåpen ble tatt i bruk for to år siden.
Heldigvis gikk det ikke slik.
– Helt uakseptabelt
Siden 1945 har det eksistert et tabu mot å bruke atomvåpen. Ingen atomvåpen er blitt brukt siden det amerikanske angrepet på Hiroshima og Nagasaki.
Det er dette tabuet Russland skal ha vurdert å bryte i 2022.
– Har du lest denne boken, «War» av Bob Woodward, spør Daniel Högsta.
Han er nestleder i ICAN, som jobber for atomvåpen-nedrustning.
NRK møter han under et besøk i Norge.
– USA mente det var 50 prosent sjanse for atomvåpenbruk i 2022. Det visste vi ikke om. Det er helt uakseptabelt, forteller Högsta.
– Dette viser at vi er på et visst spor nå, og vi må komme oss vekk fra det. For å komme oss bort, trenger vi at vanlige folk engasjerer seg i saken, forteller han.
– Vi må begynne se på og snakke om atomvåpen på samme måte som kjemiske og biologiske våpen.
Ingen stater i dag sier at de er stolte over å ha den typen masseødeleggelsesvåpen, forteller han.
– Ikke så redde som vi bør være
– Dersom normen mot bruk av kjernevåpen hadde blitt brutt, er det grunn til å frykte at det ville kunne sette en ny presedens og senke terskelen for bruk av atomvåpen senere, både i denne krigen og i fremtidige konflikter, forteller Kjølv Egeland.
Kjølv Egeland
- Ekspert på atomvåpen
- Seniorforsker ved forskningsinstituttet Norsar
Egeland er ikke så overrasket over at amerikansk etterretning anså bruk av atomvåpen som 50/50 i 2022.
– Jeg ble ikke så veldig overrasket fordi jeg følger med på disse tingene hele tiden, hver dag. Men jeg tror ikke dette har blitt oppfattet av folk flest, sier han.
Ulv, ulv!
Egeland tror ikke russisk bruk av atomvåpen i Ukraina ville blitt besvart med atomvåpen fra amerikansk side.
Men han tror ikke folk er så bekymret for atomkrig som de faktisk har grunn til.
– Folk er ikke så redde som de bør være. Denne saken får mindre oppmerksomhet og er mindre viktig for folk enn jeg tror den objektivt sett burde være, forteller han.
– Så vidt jeg kan bedømme, er ikke folk flest spesielt opptatt av, eller redde, for atomvåpen.
Egeland registrerte en oppsving i oppmerksomhet og bekymring knyttet til atomvåpen da invasjonen av Ukraina startet, men tror at Putins gjentatte trusler har gjort at folk tar dette mindre på alvor.
Det blir litt gutten som ropte ulv.
Russland har truet Vesten med å bruke atomvåpen hele 82 ganger i perioden 24. februar 2022 til midten av september 2024, ifølge en undersøkelse Aftenposten har uført.
Det vil si at det har kommet en atomtrussel hver 12. dag siden de invaderte.
– Men eksperter og politiske ledere, som i FN, advarer om at det er veldig farlig akkurat nå, men det er lite som tyder på at det har fått noen stor effekt hos folk flest, eller at folk flest har fått med seg dette, forteller Egeland.
Norge kan påvirke dette
Högsta i ICAN forstår at dette kan gjøre folk engstelige.
– Det beste man kan gjøre dersom man føler på angst, er å handle, anbefaler han.
– Først og fremst, les om konsekvensene av en potensiell atomkrig. Diskuter det med venner. Hvis du vil bli aktivist, kan du sjekke ICAN sine nettsider. Eller Nei til atomvåpen. Det finnes mange ting man kan gjøre for å engasjere seg, forklarer han.
Högsta tror at dersom man engasjerer seg og klarer å påvirke norske politikere, kan dette gjøre en stor forskjell.
– Norge har vært en ledende stat i denne saken. Dere er superviktig. Norges innvirkning på atomvåpenstatene er avgjørende. Det er land som Norge som kan påvirke USA og Storbritannia.
Tror nedrustning er mulig
Han tror at hvis Storbritannia og USA ser at troverdigheten til atomvåpen svekkes, vil de få større motivasjon til å starte bilaterale forhandlinger med Russland eller Kina.
Altså forhandlinger som resulterer i at alle bygger ned sine atomvåpen-arsenal samtidig.
Högsta har ingen tro på at man kan få til ensidig nedrustning.
– Men bilateral nedrustning har allerede funnet sted. Så det er ikke en utopi, egentlig, påpeker han.
Han viser til at på 80-tallet var det over 70.000 atomvåpen i verden. Nå er tallet rundt 12.000.
– Vi kan eliminere atomvåpen. Det er mulig, men det avhenger av politisk vilje. Det er det som avgjør.
Klokken tikker
Dommedagsklokken fra Bulletin of the Atomic Scientists er nærmere midnatt enn noen gang.
I 1991 var den 17 minutter fra midnatt. Når er den 90 sekunder.
Midnatt symboliserer dommedag.
FNs generalsekretær advarte i mars om at sjansen for en atomkrig er større enn på mange tiår.
Valget mellom ydmykelse og atomvåpen
Etter at Cubakrisen ble avverget, sa John F. Kennedy at ingen atommakt noensinne bør settes i en situasjon hvor de står mellom en ydmykende retrett og å bruke atomvåpen.
Flere har påpekt at dette er situasjonen Russland befant seg i oktober 2022, og kan ende opp i igjen.
– Får man en fullskala atomkrig, så er den menneskelige sivilisasjonen etter alt å dømme ferdig, forteller Egeland.
– Ikke umiddelbart, mange vil overleve eksplosjonene. Men så får vi de sekundære konsekvensene i form av stråling og at all moderne infrastruktur vil være ødelagt.
Han minner om at all handel vil stoppe opp, og at det sannsynligvis vil bli en atomvinter.
En atomvinter er et scenario hvor sot og aske fra brennende byer vil blokkere sollys og gjøre jordbruk mye vanskeligere. Dette vil skape stor hungersnød.
Særlig land som Norge er utsatt dersom temperaturene synker. Vi har allerede kort vekstsesong og lave temperaturer fra før. Selv en begrenset atomkrig vil kunne drepe to av tre nordmenn, sier ny forskning.
– Teorien om atomvinter var en teori som ble utviklet på 80-tallet. Den gangen ble teorien veldig uglesett og mange mente det ikke var hold i teorien, forklarer Egeland.
– Men moderne klimamodeller har bekreftet teorien det siste tiåret.
I fjor gikk redaktørene i en lang rekke medisinske tidsskrifter ut og advarte mot konsekvensene av en atomkrig i en felles lederartikkel.
– En storstilt atomkrig mellom USA og Russland kan drepe 200 millioner mennesker eller mer umiddelbart og potensielt forårsake en global atomvinter som kan drepe fem til seks milliarder mennesker og true menneskehetens overlevelse, skriver de.
Ikke nødvendigvis dommedag
Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt mener det er mange faktorer som spiller inn. Det er ikke noe automatikk i at atomkrig vil resultere i dommedag.
Steinar Høibråten
- Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
- Ekspert på atomvåpen
Høibråten har forsket på spørsmål knyttet til atomvåpen i en årrekke.
Han mener at forskere er nødt til å gjøre en rekke antakelser for å komme til konklusjonene i forskningen som ofte vises til.
Han påpeker også først og fremst at han tror det sitter veldig langt inne for noen å bruke kjernevåpen.
– Og veldig mange faktorer spiller inn, og det er grader av hvor galt det kan gå, forteller han.
– Hvor bombene rammer, hvor store branner man får og hvor mye aske og andre partikler som virvles opp vil ha viktig innvirkning på hvor mye dette vil påvirke klimaet.
Han viser til at de fleste prøvesprengningene ble gjort i ørkenområder, hvor det ikke brant noe.
– I perioder ble det avfyrt en atombombe nær sagt annenhver dag på 50-tallet, uten at det medførtenoen klimakonsekvenser. Men mange utenfor testområdet ble utsatt for ekstra stråledoser, noe som er alvorlig nok i seg selv, påpeker han.
I tillegg vil konsekvensene avhenge av vindforhold, nedbør og hvor høyt oppe i luften bombene detoneres.
Hvis du detonerer den nær bakken, så vil du sende en masse jord og skitt fra bakken opp i luften.Dette blir forurenset av avfallstoffene fra bomben og vil resultere i mye radioaktivt nedfall.
– Vi har bare to eksempler, og de ble detonert høyt oppe i luften, forteller han, og viser til bombene i Hiroshima og Nagasaki, som ble detonert 600 meter oppe i luften, forklarer Høibråten.
– Hvis bomben detoneres tilstrekkelig høyt oppe, slik som i disse tilfellene, så unngår man mye radioaktivt nedfall.
Dersom man bruker atomvåpen i krig, så er det ikke noe lurt å gjøre områdene man bomber ubeboelige dersom man ønsker å sende sine egne styrkerinn dit senere.
– Hvis Russland vil sette et eksempel i Ukraina ved å bruke kjernevåpen, noe jeg anser som lite sansynelig, så vil de neppe slå ut en storby. De vil ramme et lite sted, og true med å gjøre mer av dette, tror han.
– Hvis du utkjemper et slag, så vil du nok heller gå mot de militære målene som har betydning for krigen.
Hvis våpnene ikke rettes mot byer, men mot militærbaser, blir antall døde trolig mye lavere.
Og i en fullskala atomkrig, så vil nok mange av rakettene rettes mot andre atomvåpen-anlegg for å forhindre gjengjeldelse.
Publisert 29.10.2024, kl. 19.03