1 month ago
25
Mørkkledde menn steg ut av bilene som omringet Gubad. Fra utsiden kjemper nå Zhala Bayramova for livet og friheten til faren.
Publisert 24.08.2024 22:32
Gubad Ibadoghlu er på vei i bil for å møte ungdomspolitikere fra sitt eget parti. Han er sammen med kona, Irada Bayramova.
På vei fra hovedstaden Baku til møtet i en industriby ved Kaspihavets kyst, blir ekteparet brått omringet av flere biler. De kjører langsmed dem, før de krasjer inn bilens frem- og bakside.
Ibadoghlu mister kontroll over kjøretøyet, og krasjer.
– 20 svartkledde menn trer ut av de seks andre bilene. De drar foreldrene mine ut av bilen, forteller barnet deres, Zhala Bayramova, til TV 2.
De svartkledde skal ha banket opp foreldrene. Moren blir løslatt, og viser i en video frem blåmerkene politiets behandling skal ha gitt henne.
Ingen av bilene skal ha vært merket med politisymboler, og ingen av politifolkene skal ha vært i uniform da de pågrep Ibadoghlu.
– De tok ham med til avdelingen for organisert kriminalitet. Det er viden kjent at de torturerer aktivister i kjelleren der, sier Bayramova.
– Da de tok ham videre derfra, bandt de ham i sorte belter. Han ropte til kameraene at han ble fengslet på ordre fra Ilham Alijev, sier Bayramova.
De svartkledde politimennene hadde handlet på én manns ordre da de pågrep og begikk politivold 23. juli i fjor: president Ilham Alijev.
I autoritære Aserbajdsjan har han hersket alene lenge.
– Han er et maktmenneske, slår generalsekretær Berit Lindeman i Helsingforskomiteen fast.
Strammer til
Alijev tok over som president i Aserbajdsjan i 2003. Da tok han over presidentskapet fra sin far, som havnet i koma.
Siden har han brukt alle virkemidler for å holde på makten.
– Det har han gjort gjennom manipulasjon, undertrykkelse, og ved å kvele all debatt. Det finnes ikke noen fri presse, og all politisk debatt foregår gjennom sosiale medier, sier Lindeman.
– Det er jo også der myndighetene følger med på hvem som er aktive, og hvem som får betydning. De blir gjerne tatt, forteller hun.
Før Ibadoghlu ble dratt ut av bilen og banket opp av det hemmelige politiet, hadde han over lengre tid vært del av opposisjonelle aserbajdsjanske krefter. Men han bodde i utlandet, og drev primært med forskning.
– Hva som utløste dette er egentlig litt uklart. Det var en ganske overraskende arrestasjon, sier Lindeman.
Nå står opposisjonen fullstendig marginal igjen, fortsetter hun. Alijev har blitt populær etter å ha vunnet landområdet Nagorno-Karabakh i krig med nabolandet Armenia.
Og selv om makta hans nå ikke blir utfordret, har han bare blitt hardere i klypa.
– Jeg trodde han ville kunne slakke av på undertrykkelsen. Men det har hatt motsatt effekt. Nå kan han fortsette uten at befolkningen snur seg mot ham. Så blir han kvitt de brysomme elementene som utgjør opposisjonen, sier Lindeman.
Den brysomme professoren
– Pappa er min bestevenn, sier Bayramova om Ibadoghlu, og fortsetter:
– Aserbajdsjan er et tradisjonelt land. Det er mange brudd på kvinners rettigheter, og LHBT-rettigheter finnes knapt. Men pappa har alltid vært en jeg kan snakke med om mine partnere, noe som kanskje er vanlig i Norge – men det er helt uhørt i Aserbajdsjan.
Bayramova identifiserer seg som ikke-binær, og bruker pronomenene de/dem. Ikke alle ville opplevd samme støtte, i det de «beskriver som Europas mest homofobiske land».
– Men han har alltid vært i mitt hjørne. Han har brukt riktig pronomen og hjulpet meg med å finne kompresjonsvest. Det sier litt om hva slags sjeldenhet han er som far, sier Bayramova.
Han har flere ganger uttalt seg kritisk om Alijev-regimet. Myndighetene i landet anklager ham for å være både sekulær ateist med koblinger til Gulen-bevegelsen.
De hevder også at han har koblinger til ekstrem islamisme.
Bayramova avviser at faren er islamist eller gülenist. Men ateist, det er han.
Ibadoghlu er forsker og universitetsprofessor, og har i årevis forelest i Europa og USA. Han har de siste årene vært tilknyttet London School of Economics, og skulle egentlig startet i ny jobb som foreleser i tyske Dresden i fjor.
Etter pågripelsen i juli i fjor, har han derimot vært låst til Aserbajdsjan. Først satt han månedsvis i fengsel. I april fikk han endelig komme ut – men er fortsatt ilagt husarrest.
– Blir han ikke operert …
Derfor får han fortsatt ikke den helsehjelpen han trenger. Regimet har beslaglagt ID-kortet hans, og han har ikke tilgang på behandling ved sykehus.
Bayramova forteller at familien er særlig bekymret for en utvidet blodåre som går gjennom hjertet hans.
– Blir han ikke operert, kan den sprekke.
Også amerikanske George Bush Presidential Center uttrykker bekymring for Ibadoghlu, etter at rettssaken mot ham i juni ble utsatt.
Planen er at rettssaken skal gå i august, og forskeren lider stadig av kroniske ryggsmerter, hjerteproblemer og diabetes. Han får ikke medisinene han trenger, noe som påvirker både synet hans og evnen til å gå.
– Blir du fengslet og har en eller annen medisinsk tilstand, er du mer eller mindre død, mener Bayramova.
– De gjør dette med overlegg. De vil vise alle at dette er hvordan du blir behandlet om du er politisk aktiv. Engasjerer du deg, er du neste.
Europas brekkstang
Lindeman i Helsingforskomiteen er tydelig på at Ibadoghlu kun er én av mange som lider i Alijevs fengsler – bare for å bære andre meninger enn ham.
– Han representerer noe Alijev ikke tåler: Motstand og opposisjon. Vi vet ikke om han har gitt ordren direkte, eller en ordre om at opposisjonelle regelmessig skal fengsles. Det er mer enn 300 politiske fanger i landet, sier hun.
Fangene er ofte opposisjonspolitikere, pressefolk eller andre fra sivilsamfunnet.
– Fengslene er som post-sovjetiske fengsler flest. De er enkle, det er arbeidsplikt, og mat og helsetjenester er begrenset, sier Lindeman.
Samtidig er hun tydelig på at Alijev og Aserbajdsjan ikke er immune mot europeiske krav om mer human behandling.
– De ønsker å være del av et europeisk fellesskap, og har ikke vært helhjertet i sin støtte til Vladimir Putins invasjon av Ukraina. De har et ønske om å balansere mellom det autoritære og det europeiske, sier hun.
– Det gir et lite handlingsrom. De har blitt kastet ut av Europarådet, og ønsker å bli tatt opp igjen. De ble ekskludert på grunn av fanger. Da kan de ikke tas opp igjen uten at de løslater fanger, mener Lindeman videre.
Bayramova er enig, og sier Alijev er avhengig av handel og penger fra Vesten:
– Det er derfor han er diktator. Han ønsker mer penger for å berike seg selv, mener de.
Alijevs trusler
Bayramova studerer i dag menneskerettigheter i Lund i Sverige. For dem lar studietiden seg prege av en fortsatt kamp for å få faren ut av husarrest – og å hjelpe andre politiske fanger ut av fengsel.
Men kampen koster.
– Jeg har blitt truet direkte av regimet. De tok en av mine gamle telefoner da de ransaket huset vårt, og spredde alle bildene på den, forteller de.
– Bilder av meg med LHBT-flagg. Av faren min og vennene mine med flagg. Det skapte trøbbel for vennene mine, som ikke ville være offentlig på denne måten, sier Bayramova videre.
Episoden har satt spor psykisk.
– Det betyr at mange ikke ønsker å være venner med meg, fordi jeg alltid er et mål. Da må de beskytte seg selv også, sier aktivisten.
Å reise tilbake til Aserbajdsjan – eller til nabolandene Tyrkia og Georgia – er uaktuelt. Som opposisjonell risikerer man også der å bli funnet av aserbajdsjanske agenter, sier Bayramova.
– Du er ung og en tydelig stemme. Er det andre saker du kunne ønske du fikk vie tiden din til som menneskerettsadvokat?
– Aserbajdsjan er et homofobisk land, så jeg vet jeg trengs som LHBT-advokat. Men vi er i krise i Aserbajdsjan, for nesten alle opposisjonelle er i regimets varetekt. Folk overvåkes og kalles inn til avhør
– Derfor går alle våre krefter nå til å hjelpe politiske fanger, sier Bayramova.
English (US)