Blinken har landet i Shanghai – vil stabilisere forholdet til Kina

Ifølge enkelte analytikere hadde besøket vært utenkelig for ett år siden, da forholdet mellom Kina og USA nærmest hadde nådd et nullpunkt.

Etter dette er det tatt flere initiativ for å holde dialogen i gang mellom to stormakter som konkurrerer intenst både geopolitisk og ikke minst økonomisk.

Sist den amerikanske utenriksministeren besøkte Beijing var i juni i fjor.

Spenningen mellom verdens to største økonomier er merkbart lettet siden den gang, skriver nyhetsbyrået AFP.

Antony Blinken fotografert sammen med Kinas president Xi Jinping under sitt forrige besøk i Beijing i juni i fjor. Foto: Leah Millis / AP / NTB

Samtidig er USA og Kina på kollisjonskurs både når det gjelder forholdet til Russland og havområdene i Stillehavet, og ikke minst Taiwan. Frykten er at forskjellene er i ferd med å bli så store at de vil kunne skape både sikkerhetsmessig og økonomisk ustabilitet i verden.

Trapper opp kontakten

Nylig var USAs finansminister Janet Yellen på et lignende besøk i Kina. Den amerikanske forsvarssjefen har dessuten snakket med sin kinesiske motpart på telefonen, i tillegg til at president Joe Biden nylig hadde en telefonsamtale med Kinas leder Xi Jinping.

I Shanghai skal Blinken møte studenter og næringslivsledere. Dette er den minst konfliktfylte delen av turen, der Blinken kommer til å legge vekt på de gode forbindelsene mellom amerikanere og kinesere, opplyser kilder i den amerikanske regjeringen.

Deretter reiser Blinken videre til Beijing, der de vanskelige samtalene finner sted.

De kommer blant annet til å dreie seg om Kinas eksport til Russland. Beijing forsyner ikke russerne med våpen, men amerikanerne misliker sterkt at kinesiske råvarer og teknologi finner veien til russisk våpenindustri.

Svekker vestlige sanksjoner

Det bidrar blant annet til at vestlige sanksjoner mot Russland er langt mindre effektive enn de ellers ville vært. Ifølge amerikanske embetsfolk vi dette være ett av de viktigste spørsmålene Blinken tar opp.

– Hvis Kina på den ene siden ønsker å ha et godt forhold til Europa og andre land, kan de ikke på den andre siden fyre oppunder det som er den største trusselen mot europeisk sikkerhet siden den kalde krigen tok slutt, sa Blinken i forrige uke.

Når det gjelder Midtøsten, har USA bedt Kina om å bruke den innflytelsen landet måtte ha på Iran til å hindre at Israels krig på Gazastripen ender opp i en større regional konflikt. Her ser Kina ut til å være mer på linje med USA, ikke minst fordi Kina er sterkt avhengig av oljeimport fra Iran og andre land i Midtøsten.

Taiwan og Sør-Kinahavet

Mer konfliktfylt er imidlertid spørsmålet om Taiwan og Kinas territorielle krav i Sør-Kinahavet, som har bidratt til at Kina har havnet på kollisjonskurs med flere av sine asiatiske naboland, blant annet USA-støttede Filippinene.

Mandag innledet USA og Filippinene det som beskrives som den største militærøvelsen i Sør-Kinahavet noensinne.

Kina har på sin side begynt å opptre stadig mer offensivt i havområder de krever kontroll over. Det samme gjelder Taiwan, som Kina har truet med å invadere hvis den taiwanske regjeringen skulle erklære øya som en uavhengig stat.

USA er Taiwans viktigste militære støttespiller, selv om de offisielt ikke har diplomatiske bånd med den demokratisk styrte øya. Så sent som tirsdag vedtok Kongressen å bevilge i alt 95 milliarder dollar til militær støtte til Ukraina, Israel og Taiwan.

Bevilgningen førte straks til krass kritikk i Beijing.

– Det vil bare øke spenningene og risikoen for konflikt på tvers av Taiwanstredet, og det vil i siste instans bety å skyte seg selv i foten, sa utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin onsdag, kort tid før Blinken landet i Shanghai.

Handel og menneskerettigheter

Diskusjonen i Beijing kommer også til å dreie seg om handelskonflikter og menneskerettigheter, ifølge amerikanske tjenestemenn.

USA anklager Kina for å gi kinesisk industri urettmessige fortrinn, mens Kina beskylder USA for å hindre kinesisk næringsliv med toll og eksportforbud. Det gjelder blant annet Kinas tilgang på høyteknologiske komponenter, og Kinas mulighet til å eksportere blant annet elbiler.

Også når det gjelder menneskerettsspørsmål, er avstanden svært stor. USA anklager Kina for grove menneskerettsbrudd mot den uiguriske minoriteten i Xinjiang vest i Kina, samt mot befolkningen i Tibet og Hongkong. Kina avviser alle anklager og anser kritikken som utidig innblanding i landets indre anliggender.

Flere europeiske besøk

Flere andre vestlige ledere og ministre har den siste tiden besøkt Kina, deriblant utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som i likhet med Blinken la turen innom både Beijing og Shanghai

Både Tysklands statsminister Olaf Scholz og Nederlands statsminister Mark Rutte har dessuten vært i Beijing i løpet av de siste ukene.

I november besøkte Kinas president Xi Jinping sin amerikanske motpart Joe Biden i California. De to ble blant annet enige om å gjenopprette kontakten mellom sine respektive forsvar.

Xi lovet også å kontrollere salget av kjemikalier til bruk i produksjon av fentanyl, et svært kraftig syntetisk opioid som mange amerikanere har blitt avhengige av de siste årene.