Ble «vraket» av Tromsø: – Skal vise hva de glipp av

– Det var ikke plass til oss.

Det sier Rosenborg-spiller Emil Konradsen Ceïde, før han fortsetter:

– Vi hospiterte flere ganger, vi var motiverte og ønsket det sterkt. Men de hadde ingen plan for oss.

Tiden han forteller om, og som ikke er like godt kjent for alle, er han og tvillingbror Mikkels fortid i Tromsø IL. Klubben hvor barndomsheltene spilte, og som var drømmen for duoen fra Finnsnes i Troms.

Søndag møtes et europa- og medaljejagende Rosenborg et gulljagende Tromsø, som etter en dårlig sesongstart har fått sving på sakene i nord.

• Hør Rosenborg – Tromsø direkte i NRK Radio fra klokken 14.30.

Sjansen som aldri kom

Da brødrene fra Finnsnes skulle starte på videregående, ønsket de å kombinere fotballen med utdanning på NTG i Tromsø.

Det var ikke Tromsø IL villige til å tilpasse seg, noe som førte til at tvillingene pakket flyttelasset og reiste til Trondheim.

– Rosenborg og SalMar Akademiet så oss, hørte oss og satset på oss, sier Mikkel.

Han er ikke i tvil om hvilken betydning valget har hatt for dem.

– Det valget forandret alt.

• Les også: I forrige serierunde forbedret Tromsø den historiske seiersrekken sin til ni kamper.

Haiti og gatefotball

Historien om brødrene startet likevel ikke i Troms.

I flere år bodde familien på Haiti, om lag 8000 kilometer fra brødrenes nåværende hjemmebane på Lerkendal.

Der utviklet brødrene teknikken og kreativiteten i spillet som har gjort dem kjent, og som førte til at Serie A-klubben Sassuolo hentet Emil til Italia i 2022.

– På Haiti handlet det mest som å lage show, om hvem som har best teknikk og er flinkest til å drible. Det er den største grunnen til at vi spiller slik vi gjør, og at vi tør å by på oss sjøl på den måten vi gjør, sier Emil, og forteller at brødrene der spilte mot eldre spillere.

– Vi hadde veldig dårlig fysikk i forhold til dem. Da måtte vi finne måter å drible dem på og bruke teknikken. Det er nok der det kommer fra.

– Aldri min klubb

Mens bror Emil raskt tok store steg i Rosenborg, og i 2022 dro til utlandet, slet Mikkel langt mer med spilletiden i Rosenborg.

Bare ett år etter Mikkel signerte proffkontrakt med klubben, ble han sommeren 2021 sendt på sitt første av flere utlån.

Til tross for bra med spilletid i Obos-klubben Ranheim, ble han sesongen etter utlånt til svenske Utsiktens BK. Sommeren 2022 ble han sendt videre på korttidslån til Tromsø, hvor spilletiden uteble.

– Det var spesielt, men det var aldri min klubb, sier han ærlig.

Etter et mer vellykket utlån i Kristiansund i første halvdel av 2023-sesongen, fikk han i sesongens siste seriekamp debuten fra start for Rosenborg i Eliteserien.

Siden har han nærmest vært fast inventar i Rosenborg-troppen.

– Gode representanter

Daglig leder i Tromsø IL, Øyvind Alapnes, kommer selv fra Finnsnes. Han sier klubben gjerne skulle hatt tvillingene med seg.

– Jeg vet at jeg har hele klubben bak meg når jeg sier at vi er skikkelig stolte av hva de har fått til. De er gode representanter for fotballen i Troms, skriver han i en e-post til NRK.

Alapnes jobbet selv ikke i klubben da Ceïde-brødrene hospiterte i Tromsø.

– Dessverre er det slik i fotballen at vi lykkes med noen og mislykkes med andre. Noen ganger oppdager vi talenter, andre ganger går vi glipp av talenter. Det tror jeg er status for de fleste klubbene.

Alapnes påpeker at klubben de siste årene har lykkes bedre med dette. Dette blant annet med stortalentet Abubacarr Sedi Kinteh, samt salget av Lasse Nordås og Jakob Napoleon Romsaas.

– Når Rosenborg møter oss med to spillere fra vår region, så består kamptroppen vår av to som har vært innom Rosenborg-systemet og er blitt svært gode spillere i vårt system. I tillegg har vi med Sigurd Prestmo som vi er sikker på vil prege norsk fotball i årene som kommer.

Medaljejakt

Selv om de TIL-drømmende brødrene nå har etablert seg i Rosenborg, betyr møtene med Tromsø fortsatt noe spesielt. Det handler ikke om hevn, men om prinsipp.

– Det er litt for å vise dem hva de gikk glipp av. Vi brukte mange år på å forstå hvorfor vi aldri fikk sjansen, sier Emil.

Han smiler, men det ligger et alvor bak det. Det er et sår som fortsatt ikke helt har grodd.

– Jeg tror vi hadde passet inn. Vi hadde lyst, men fikk aldri muligheten.