Onsdag fortalte han om å gå fra å være en tenåring med gangstermentalitet til å bli praktiserende muslim som ung voksen.
Torsdag forteller Bhatti om sitt forhold til Zaniar Matapour, og om tiden før terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.
Han ankommer rettssalen kledd i marineblå jakke og blå olaskjorte, med en Elden-tote bag på armen.
Matapour er dømt til 30 års forvaring for grov terror. Han anket først dommen fra Oslo tingrett, men trakk anken i januar i år.
Bhatti forklarer seg om morgenen 25. juni 2022, da han våknet i Pakistan, ifølge ham selv intetanende om hva som hadde skjedd i Oslo.
– Jeg har ingen anelse om det før dagen etter, sier han.
Dette må du vite om saken
- Hvem er Arfan Bhatti?
Arfan Qadeer Bhatti er 48 år gammel norsk statsborger med pakistansk bakgrunn.
Den 23. september 2022 ble Bhatti etterlyst internasjonalt av norsk politi i forbindelse med etterforskningen av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni.
Han er siktet for medvirkning til terrorhandling.
- Hva skjedde natt til 25. juni 2022?
Klokka 01.13 natt til lørdag avfyrte Zaniar Matapour (45) 18 skudd mot personer som befant seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og utestedet London Pub i Oslo sentrum.
Skytingen fant sted under Oslo Pride.
Matapour ble etter angrepet tiltalt for grov terror. Den 4. juli i fjor slo Oslo tingrett fast han var tilregnelig og dømte ham til forvaring i 30 år, med en minstetid på 20 år.
Han anket først dommen, men trakk anken i januar 2025.
- Hva er Bhatti tiltalt for?
Påtalemyndigheten mener angrepet 25. juni fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti.
Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen, ifølge tiltalen.
Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror, samt for forsøk på å inngå en avtale om ytteligere terrorangrep.
Han nekter straffskyld.
- Hva har Bhatti blitt dømt for tidligere?
Bhatti har en lang historie med straffesaker og tilknytning til både kriminelle miljøer og islamistiske grupper.
Han var tidligere medlem av gjengen Young Guns i Oslo og har blitt dømt for blant annet knivstikking, skyting, trusler og vold mot familiemedlemmer. I 2008 ble han dømt for medvirkning til skadeverk mot synagogen i Oslo.
Bhatti har flere ganger sittet i fengsel både i Norge og Pakistan. I 2012 reiste han til Pakistan og ble meldt savnet av familien i januar 2013. Han returnerte frivillig til Norge i 2015. Han ble da pågrepet ved ankomst og siktet for vold mot ekskona og de to eldste barna på seks og åtte år. Politiet fikk ikke medhold i varetektsfengsling.
I 2018 saksøkte Bhatti staten, fordi han mente han ble forfulgt av politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Han krevde oppreisning og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Bhatti fikk ikke medhold i kravet om tapt arbeidsfortjeneste, men ble tilkjent 47.600 kroner i oppreisningserstatning og 70.245 kroner i sakskostnader.
Bekrefter kontakt det han trodde var IS
Han forklarer at han hadde fått mange meldinger, i tillegg til å ha mottatt en lydfil av Matapour.
Han sier han sjekket nyhetene, og ser på kroppen og fasongen til gjerningsmannen, som på dette tidspunktet er avbildet i media, at det er Matapour:
– Jeg skjønner at det har skjedd en kjip episode, og at det er Zaniar.
Lydfilen er en troskapsed til IS. Bhatti bekrefter at han ba noen om å sette ham i kontakt med IS, for å få hjelp til å få lydfilen publisert.
Denne «noen» beskriver Bhatti som en person med tilknytning til «det miljøet», som ikke selv er et IS-medlem.
Slik ble han satt i kontakt med en agent i Etteretningstjenesten, som han trodde tilhørte IS.
– Jeg ber noen om å sette meg i kontakt med IS. Vedkommende setter meg – jeg får en melding av noen som skal være IS, som jeg skjønte senere ikke var IS.
Bhatti sier han selv ikke har hatt noe med IS å gjøre, og at det er derfor han måtte settes i kontakt med dem.
Han sier at han tolket det at Matapour hadde sendt troskapseden til ham, som at det var det Matapour ønsket at han skulle gjøre.
– Jeg tok et valg som kan være dårlig, det er ikke ulovlig, men jeg ser i ettertid det er et dårlig valg, sier han om dette, sier han.
Bhatti kommer tidlig i forklaringen sin inn på bildet av det brennende regnbueflagget, som han delte på Facebook en drøy uke før angrepet mot London pub og Per på hjørnet.
Han sier bildet ble delt som ledd i en diskusjon om homofili, og for å markere at i Islam er homofili forbudt.
– Det var ikke slik media har spekulert av det var en del av dødstrusler mot homofile eller del av planen eller diskusjonen eller hva de kaller det. Hensikten var diskusjonen med diskusjonen jeg hadde med andre på Facebook, sier han.
– Det har ingen ting med homofili i Norge å gjøre, kun den delen med diskusjonen jeg hadde med en på Facebook, om hva islam mener slik jeg forstår.
Advokaten hans har kalt Bhatti «Norges mest frikjente mann». Han har lekt katt og mus med PST i en årrekke.
Onsdag beskrev han forholdet mellom han og Matapour som perifert i perioden 2016–2021. Bhatti mener de møttes noen ganger i året i dette tidsrommet.
– Da var det sporadisk kontakt, «hei og hå», og så videre og så videre. Så kan det hende at det er tider vi ikke har hatt kontakt i det hele tatt. Det kunne gå måneder, kanskje år uten at vi snakket sammen, forklarte Bhatti.
Ikke snakket om «ekstreme ting» med Matapour
De møttes på nytt når barna begynte i samme barnehage i 2020.
– Det har ikke på no tidspunkt vært noe snakk om terrorvirksomhet, ekstreme hendelser eller ekstreme ting, sier tiltalte.
Han tar også opp Whatsapp-gruppen «Matglede & kvalitetstid», som Bhatti, Matapour, og to andre venner av dem, var en del av.
Han sier gruppen var utelukkende sosial, og at de sjelden diskuterte homofili i gruppen. Bhatti beskrev seg onsdag som konservativ, men at han ikke hadde noe imot skeive utover dette.
I gruppa sier han de diskuterte pride fordi de ikke ønsket at temaer om kjønnsidentitet og legning skulle diskuteres i barnehager.
Publisert 04.09.2025, kl. 09.42 Oppdatert 04.09.2025, kl. 09.59
English (US) ·