Sykehusene må jobbe knallhardt for å levere. Helse Nord beskriver ordningen som «ekstraordinær».

Publisert 26.02.2025 16:07
Ventetidene i det offentlige helsevesenet er lange. Helseminister Jan Christian Vestre har lovet at helsekøene skal kuttes.
I fjor høst var ventetidene rekordlange, før de gikk litt ned. På nyåret økte ventetidene igjen.
Nå har helseministeren bedt sykehusene ta kraftige grep. Det er særlig to tiltak han mener skal korte ned køene.
Ekstraarbeid
Helseministeren har gitt sykehusene en tydelig bestilling. Han vil ha ventetidene ned på samme nivå som i 2019, innen juni 2025.
I januar 2019 var ventetiden på 60 dager. Ventetiden i januar i år var på 74 dager.
Hvordan skal sykehusene klare det? Jo, ved å kjøpe mer ledig kapasitet fra det private helsevesenet og at helsepersonell jobber ekstra.
Sykehusene er bedt om å sette i gang umiddelbart:
«Dette skal skje gjennom utstrakt bruk av kvelds- og helge-poliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det».
Slik lyder vedtaket fra et møte mellom helseministeren og helseforetakene.
Det skal være frivillig å jobbe ekstra og ansatte pålegges ikke overtid.
Skal du jobbe ekstra? Da vil TV 2 gjerne snakke med deg. Ta kontakt her.
«Ekstraordinær ordning»
TV 2 har spurt helseforetakene Nord, Midt-Norge, Vest og Sør-Øst om de klarer å levere. Alle har en ambisjon om å klare det, men erkjenner at det krever en betydelig innsats.
– Det er uholdbart at mange pasienter må vente så lenge på behandling i innenfor enkelte fagområder i våre sykehus som de gjør i dag, sier administrerende direktør i Helse Nord Marit Lind.
Å få ned ventetidene har hovedprioritet og Helse Nord har satt i gang en kraftig ekstrainnsats. Helse Nord beskriver dette som en «ekstraordinær ordning».

– Til tross for stor innsats og betydelig bedring i ventelistetallene i Helse Sør-Øst gjennom 2024 ligger vi fremdeles etter planen for å nå disse målene, sier administrerende direktør Terje Rootwelt.
Heller ikke Helse Vest klarte å nå målene i fjor.
– Det gjøres en stor jobb i sykehusene på Vestlandet for å redusere ventetidene, men vi nådde ikke målet for 2024. Nå intensiverer vi arbeidet fram mot sommeren, sier fagdirektør Bjørn Egil Vikse.
I Helse Midt-Norge ligger sykehusene bak planen, og jobber nå med å få plass nye tiltak for å levere på helseministerens bestilling.
– Skal ikke løpe raskere
LO, Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund er alle tydelige på at presset på helsepersonell ikke må øke.
– Vårt syn har hele tiden vært at det er helt avgjørende at denne satsingen ikke fører til at det blir mer krevende for dem som faktisk skal gjøre jobben, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

LO støtter helseministerens satsing og at man i en periode aksepterer ekstraarbeid.
– For å nå målene om reduserte ventetider, er det helt avgjørende at ledelsen sammen med de ansatte finner de gode tiltakene som kan redusere ventetidene. Det skal ikke bety at man må løpe raskere, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug.
Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, mener at Ventetidsløftet ikke åpner for overtid på kort varsel, men for planlagt og frivillig merarbeid.
– Det er viktig for våre medlemmer at ekstraarbeid gjøres innenfor rammene av forutsigbarhet, frivillighet og med kompensasjon, sier Larsen.
Dette sier helsemyndighetene
TV 2 har bedt helseminister Jan Christian Vestre om å kommentere saken, men det er statssekretær Karl Kristian Bekeng som svarer for Vestre.
– Det er selvsagt frivillig for helsepersonell å jobbe ekstra på kveldstid og i helger for å få ned ventetidene, og vi må sørge for at dette er attraktivt, sier Bekeng.
Ifølge statssekretæren er det mange som ønsker jobbe ekstra innimellom.

På spørsmål om ekstraarbeid er en langsiktig løsning, eventuelt hva som er løsningene, svarer Bekeng at det er behov for å fornye helsetjenesten.
– Derfor vil regjeringen starte arbeidet med en helsereform for en felles helsetjeneste med sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Bekeng.
Tiltaket med ekstrajobbing skal vare så lenge det er behov for det.