Ber Norge om hjelp til å forsvare Nord-Finland

1 month ago 13



Finske myndigheter uttrykker nå offentlig at de ønsker å invitere Norge, Sverige og andre NATO-allierte til å etablere en felles NATO-styrke i finske Lappland.

– Det veldig viktig for oss at de andre Nato-landene er engasjerte og involverte i forsvaret av Lappland og hele denne skandinaviske regionen, sa den finske statsministeren Petteri Orpo til den finske allmennkringkasteren YLE i forrige uke.

YLEs artikkel ble gjengitt av The Barents Observer tidligere i uken.

Dermed bekrefter finnene til den finske statskanalen ryktene som oppsto tidlig i august.

Petteri Orpo

Petteri Orpo ble statsminister i Finland i 2023 og leder det liberalkonservative Samlingspartiet.

Foto: Reuters

Peter Hultquist, leder for den svenske riksdagens forsvarsutvalg, erfarte at Sverige var i gang med å vurdere et svensk styrkebidrag til Finland.

– Jeg vet at det svenske forsvaret og regjeringen forbereder seg på å utplassere tropper til Finland. Det ville skje som en del av NATO-samarbeidet, sa Hultqvist til den finske avisen Iltalehte tidlige i august.

Dette er de store militære landstyrkene på Nordkalotten:

Norge har en mekanisert brigade (ca. 4000 soldater) i Indre Troms og en bataljons styrke ved grensen (ca. 350 soldater). I tillegg er en ny brigade i Porsanger under oppbygging (ca 2000 soldater).

Sverige har i dag om lag 2000 soldater, fordelt på regimenter i Boden og Arvidsjaur.

Jääkäriprikaati (Jegerbrigaden), er eneste stående brigade i Lappland, stasjonert i Sodankylä og Rovaniemi. Den har i underkant av 2000 soldater og offiserer i fredstid.

I fredstid vil tre fullt oppsatte russiske hær-brigader telle mellom 10- og 13.000 soldater. I tillegg har Nordflåten egne kyststyrker disponibelt.

Ifølge Norsk Institutt for forsvarsstudier er 80 prosent av de russiske landstyrkene på Kolahalvøya, satt inn i krigen i Ukraina.

Finland har foreslått at det etableres en felles NATO-styrke i Nord-Finland, trolig etter modell av de flernasjonale bataljonsstridsgruppene som er etablert i de baltiske landene.

Norge også invitert

Hultqvist legger til at samarbeidet også ville omfatte norske soldater.

– Slik jeg ser det skal det dannes en styrke i Nord-Finland, som vil inkludere soldater fra forskjellige land. Sverige deltar naturligvis i en slik operasjon, sier Hultqvist til avisen.

Ifølge Hultqvist var etableringen av en felles styrke allerede diskutert før Finland og Sverige ble med i NATO.

Finland ble medlem av NATO 4. april 2023, og Sverige ble medlem av NATO 7. mars 2024.

Peter Hultqvist

Sveriges tidligere forsvarsminister Peter Hultqvis på en NATO-konferanse Brussel i 2022. Han leder i dag utenriks- og forsvarskomiteen i den svenske Riksdagen.

Foto: Olivier Matthys / AP

Ingen kommentar

Avisen skriver at Hultqvist støttet etableringen av en felles styrke da han var forsvarsminister fra 2014–2022.

– Det er naturlig at Sverige, Norge og Finland tar et felles ansvar for Nordkalotten-regionen. Vi diskuterte det allerede da jeg var forsvarsminister, røper Hultqvist til mediet.

Ifølge avisen var etableringsdiskusjonen strengt hemmelig.

NRK kjenner til at eventuelt styrkebidrag ikke har vært til behandling i Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

Forsvarets hovedkommando (FOH) ønsker ikke å kommentere saken, og har vist videre til politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet har så langt ikke ønsket å kommentere NRKs spørsmål om mulig styrkeutplassering i Finland.

Den finske forsvarsministeren Antti Häkkänen

Den finske forsvarsministeren Antti Häkkänen på Kivilompolo tollstasjon under Nordic Response i vinter.

Foto: Jonas Løken Estenstad

Finland: Skal avgjøres til høsten

Også den finske forsvarsministeren, Antti Häkkänen, har bekreftet at en finsk anmoding om styrkebidrag er sendt fra Finland til aktuelle Nato-land.

– Vi kommenterer ikke disse forhandlingene offentlig. De holdes med flere forskjellige land. Vi forhandler om hvilke land som kan forplikte visse troppestrukturer til Finlands sikkerhet, sier han til YLE 21. august.

Han ønsker ikke å kommentere enkeltlands vurderinger rundt anmodningen. Han sier at det ikke er avgjort om Sverige og Norge vil bidra med egne tropper i Nord-Finland.

– Hvert av disse landene kan styre sin egen prosess i regjering og parlament i fred, understreker Häkkänen til YLE.

Håkon Lunde Saxi

Håkon Lunde Saxi er professor ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen. Han forsker og underviser om norsk, nordisk og nordeuropeisk forsvarspolitikk, militærstrategi og forsvarshistorie.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Anstrengende for Forsvaret

Professor ved Stabsskolen, Håkon Lunde Saxi, sier til NRK at et styrkebidrag til Finland vil være anstrengende for Forsvaret.

Han understreker at han ikke kjenner til hvor store styrker finnene har bedt Norge om å stille.

Hæren vil få store problemer med å både opprettholde dagens styrkebidrag i Litauen, og samtidig sette av permanente styrker i Nord-Finland, påpeker han.

Norge har i dag allerede rundt 150 soldater i den litauiske leiren Rukla, under tysk ledelse. Ansvaret for å stille styrker roteres i dag mellom 2. bataljon på Skjold, Panserbataljonen og Telemarksbataljonen.

– Det er allerede anstrengende for Hæren, som kun har tre kampbataljoner, å opprettholde denne rotasjonsstyrken. Bataljonene svekkes med en kompanistridsgruppe hver gang de må sette av styrker.

soldater-litauen-280923-

Norge har i dag styrker utplassert i Litauen, som en del av NATOs kampstridsgrupper i de baltiske land.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

– Kan gi merverdi for norsk forsvar

Han mener derfor Hæren trolig må velge mellom et styrkebidrag til Litauen eller Finland. Samtidig kan en permanent utplassering i Finland, være mer bærekraft, mener Saxi:

Siden Finland og Norge trolig blir lagt under samme Nato-kommando og i den samme regionale forsvarsplanen, kan det tale for å prioritere Finland, sier han.

Saxi tror et styrkebidrag like gjerne kan løses med en permanent etablering i Nord-Finland.

Om man permanent utstasjonerer en norsk hæravdeling i Lappland, med befal, vernepliktige og med familier over lang tid, vil man ikke få samme styrkebehovet som ved rotasjon, sier han.

Uansett tror han at Norge vil støtte Finlands ønske om en Nato-styrke i Nord-Finland.

– Det som er sikkert er at en slik flernasjonal alliert kampstyrke vil gi en merverdi for forsvaret av den skandinaviske halvøy, både sikkerhetspolitisk og militært, mener Saxi.

Han tror Norge nok vil kunne stille et mindre bidrag av politiske årsaker.

– Et større norsk landmilitært bidrag fordrer at de nordiske forsvarssjefene anbefaler en slik løsning som gunstig for å styrke Nordens samlede avskrekking- og forsvarsevne.

Publisert 30.08.2024, kl. 15.09

Read Entire Article