Ber kvinner ta dramatisk valg: – Dette er alvor

15 hours ago 5

Debatten rundt fødselsomsorgen i Norge har rast de siste månedene.

Flere jordmødre har varslet om uforsvarlige forhold, og nybakte mødre har fortalt om traumatiske fødsler.

Nå har en gruppe kvinner startet en radikal kampanje.

– Vi varsler produksjonsstopp til helseministeren gjeninnfører trygghet, sier Åsne Linnerud.

Legger ned tilbud

Linnerud jobber som sykepleier i Tinn kommune. I snart halvannet år har hun engasjert seg i kampen for å bevare et godt fødetilbud i kommunen.

Flere medier har omtalt at kommunen nylig la ned tilbudet om følgetjeneste. Dette er en tjeneste som sikrer at gravide som bor langt unna sykehus har en lokal jordmor i beredskap.

Fremover skal dette organiseres gjennom nabokommunen Seljord, noe som ifølge Linnerud kan medføre en reisevei på opptil tre timer.

Sykepleieren har prøvd å varsle om de mulige konsekvensene ved å endre følgetilbudet, men opplever at hun ikke blir hørt.

– Dette er ikke bare et problem i Tinn, men i hele landet. Vi var nødt til å gjøre noe dramatisk, sier Linnerud.

Ber kvinner unngå graviditet

Sammen med Lena Andersen og Astrid Gjøystdal har hun startet aksjonen «Fødselstopp 2025/2026».

Kampanjen er enkel. De ber alle norske kvinner om å unngå å bli gravide.

– Når systemet ikke vil gi oss trygge rammer for å føde, så kan ikke systemet forvente at vi legger livene våre etter deres behov, sier Andersen.

Aksjonsgruppen trekker frem nedlagte fødestuer, overfylte fødeavdelinger, jordmormangel og varsler om uforsvarlig drift som bakgrunn for kampanjen.

Dersom det fødes færre barn det neste året, håper de tre kvinnene at politikerne blir tvunget til å ta grep.

– Er det nødvendig å be kvinner stoppe å føde barn?

– Alle må selvfølgelig bestemme selv om de ønsker å delta, men vi håper at aksjonen kan sende et tydelig signal. Vi vil vise at dette er alvor, sier Gjøystdal.

– Det gjør meg forbanna

I slutten av juni kom helseminister Jan Christian Vestre med en plan på ti punkter for å bedre den norske fødselsomsorgen.

Vestre sier til TV 2 at de er i full gang med å gjennomføre denne planen nå.

– Selv om det er trygt å føde i Norge, må vi ta på alvor at det å føde har fysiske og psykiske sider for den som føder, og flere kvinner som har delt sine erfaringer viser oss at det er rom for forbedringer, sier Vestre.

Kvinnene bak den nye aksjonen mener Vestre allerede har brutt ett av sine nye tiltak ved at følgetjenesten i Tinn flyttes til nabokommunen.

– Det første han gjør er å svikte sine egne tiltak. Det gjør meg ordentlig forbanna, sier Linnerud.

Vestre understreker at en god følgetjeneste er et viktig tilbud til gravide med lang reisevei.

– Sykehuset Telemark HF har det faglige ansvaret, og deres risiko- og sårbarhetsanalyse tilsier at endringene er forsvarlige. Samtidig merker jeg meg det tydelige engasjementet og har dialog med helseforetaket og kommunen om saken, sier Vestre.

Dette sier helseforetaket:

«Sykehuset Telemark HF og Tinn kommunes pleie- og omsorgsavdeling har i lengre tid samarbeidet for å finne gode løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap for denne tjenesten i forbindelse med revidering av samarbeidsavtalen for tjenesten.

Det er gjennomført en ROS-analyse, og det ble funnet forsvarlig å innlemme Tinn kommune i samarbeidet med Vest-Telemark kommunene.

Med god støtte fra “Vest-Telemarksmodellen”, med vertskommunen Vinje som arbeidsgiver, legevakt og ambulanse, mener Sykehuset Telemark HF at dette er et forsvarlig tilbud ut fra «Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen», utgitt av Helsedirektoratet 24. mars 2024. Følgetjeneste og døgnkontinuerlig beredskap - Helsedirektoratet.

Med denne modellen mener Sykehuset Telemark HF at sikkerheten for fødende og barna er godt ivaretatt. I den tverrfaglig ROS-analysen er både faglig forsvarlighet, demografi og robusthet knyttet til rekruttering av kompetent helsepersonell, og dekning av personell både til de kommunale oppgavene knyttet til svangerskaps- og barselomsorgen samt jordmor i vakt, vurdert å være en framtidsrettet og bærekraftig modell.

Kilde: Helse Sør-Øst RHF

Han mener en av de største utfordringene er mangelen på fagfolk.

– Vi har økt utdanningen av jordmødre betydelig, men det tar tid før disse tiltakene gir effekt. Derfor må vi prioritere knappe ressurser der disse kan gi størst effekt, sier Vestre.